Jeg liker at/når...
-noen har en så særegen stil at du kan gå inn i en butikk og selv velge ut hva den personen kommer til å elske.
-man tar småting som krydder, te, kaffe, pasta, eller frokostblanding i gammeldagse beholdere med selvlagde merkelapper.
-noen tør å si at det gikk bra på prøven, at de er stolt over seg selv, og at de forventer gode karakterer.
-gutter liker katter.
-gutter lager mat.
-gutter liker/elsker å lese.
-kassadamen eller buss-sjåføren ikke bryr seg om du mangler 1 krone.
-fremmede koser med katten min (jeg ser på dem fra vinduet)
-små jenter nekter å gå med bukser (bare skjørt)
-noen har mer enn 10 roskilde-armbånd på samme arm.
-jenter har tatoveringer over hele armen.
-jenter driver med bodybuilding.
-jenter er i militæret!
-jenter spiller fotball.
-ungdom er avholds.
-noen ikke har sex før ekteskapet.
-noen brenner så mye for en sak at de vil vie livet sitt til det.
-folk har helt rare/stygge/knæsj frisyrer.
-jenter har hanekam.
-gutter har masse piercinger og tatoveringer.
-noen heller vil bruke pengene sine på kjoler og kunst enn ny vaskemaskin og bil.
-fremmede smiler til meg.
-enda bedre, fremmede snakker til meg.
-noen er veganere hele livet, eller bare en liten periode, er beundringsverdig.
-det første spørsmålet til èn som nettopp har fått vite at jeg ikke spiser kjøtt ikke er "Jamen, hva spiser du da??"
-hjemmelagde kaker er billigere og bedre enn toro-sine.
Jeg liker også å skrive lister.
Inside information on Tankefjas.
Hvem er denne Tankefjas?
Vel, det finnes mange svar på dette spørsmålet. Jeg brenner inne med en del informasjon. Siden Tankefjas er svært restriktiv angående personlig info på bloggen hans, benytter jeg meg av ytringsfriheten og informerer massene.
Som dere vet, kjenner vi han også som Kim Arne.
-Vi gikk i klasse sammen 3 år
-Kim Arne liker å spille Pampong
-Kim Arne laget designet på bloggen min
-Kim Arne fikk meg til å begynne å blogge
-Kim Arne liker Cafe Opera
-Kim Arne er en trofast kaninmater og dobytter når jeg er vekke
-Kim Arne synes Pygmalion også er OK
-Kim Arne liker The Simpsons
-Vi skrev en del av manuset til Nye Sko sammen (en kjent prisvinnende film)
-Kim Arne demonstrerer aktivt mot pels (jada!)
-Kim Arne liker å spille xbox
-Kim Arne liker å sykle og jogge 5,5 (som ikke er 5,5km)
-Kim Arne har en iphone, og en Mac
-Kim Arne liker Apple
-Kim Arne er flink til å skrive (bombe!)
-Kim Arne liker hjelpe de eldre
Sånn alt i alt så er Kim Arne veldig morsom og hjelpsom, han kan mye som jeg godt kunne tenke meg å kunne, men da bare spør jeg han.
Her er et dikt:
K- Kanin mater
I- IT-interessert
M- Musikk
A- Atletisk
R- Rolig/ Rytmisk (hehe)
N- Norsk (denne var vanskelig)
E- EU-motstander (regner med det)
Bare kommenter feil Kim Arne!
Nå kommer jeg tilbake til bloggen på mandag. Snakkes!
Næmmen, er det deg Herr Vinter?
I et enda mindre land på den nordlige halvkule.
I en ubetydelig kystby.
På en anonym, mørklagt gate.
Det var en stormfull natt.
Mørk også, siden gaten var mørklagt.
Og regnfull, ikke minst. Ikke at det var uvanlig for denne byen mellom daler og fjell.
Den svarte asfalten lå død og forlatt, for evig lenket til sin skjebne som menneskenes slave. Et enslig tre knirket sørgelig i vinden, kanskje sørget den etter tapet av sine kjære, men dette vet vi ikke siden ingen tok seg bryt med å spørre han.
Høsten hadde drept alt liv som hadde vært. Våren lå milevis unna, som en svakt lokkende bris, som et vagt minne hver gang "I'm Your's" ble spilt på P4. Husene var regntunge, himmelen grå og den siste rest av brunfarge hadde forlatt alle de smålubne kroppene som vandret over landet.
Med ett skjærte et isende hvin gjennom luften. Kulden krøp ubarmhjertig inn i alt flytende, som nå ble hardt.
Katten som snek rundt hushjørnet ble forferdet da den plutselig sendte ut en sky av røyk, og ikke kunne stoppe.
Neste morgen var byen hvit, og menneskene var glade. Takk for at du kom, Herr Vinter.
Ja, jeg er klar over det.
Jeg forstår.
Men du, du er faktisk ikke kongelig. Så jeg beklager. Du blir hetende Herr Vinter.
Økonomi og sånn.
Derfor følte jeg meg veldig lur da jeg satt på Halloween og skrev budsjett for November måned. Jeg passet på å ha en stor "diverse" post, og en til solarium og en til cafè. Dette måtte jeg klare å holde.
4. november skrev jeg regnskap så langt. "Diverse" posten var sprengt etter at jeg fant et veldig pent par med skoletter. Jaja, da kjøper jeg ingenting resten av måneden, tenkte jeg.
Dessverre. I går var det nattåpent. Hallo, det er jo på salg! Okei, akkurat den kjolen jeg kjøpte var ikke på salg, men den var så fin.
Jeg handlet i god tro. Kortet mitt har aldri sviktet meg før. Aldri. Jeg trodde nesten at jeg hadde ubegrenset med penger på det. Helt til jeg stod der, på H&M, og kortmaskinen lyste "ikke godkjent" til meg hver gang jeg prøvde.
-Heh, du eg tror nok eg har handlet litt for mye i dag, heh.
Tomt kort er ikke et hinder. Jeg ringte mamma, hun kom og jeg lånte kortet hennes. Så nå har jeg jammen meg ikke bare tomt kort, jeg skylder penger også! Det er ikke det at jeg shopper veldig mye. Det er det at jeg ikke har jobb, og derfor ikke særlig mye penger. Kombinert med å elske klær, sko, cafè, kino og 3 kjæledyr så er det ikke rart at jeg sliter. Noen ganger.
Jeg skal aldri ha budsjett igjen. Regnskap er mye bedre.
Har du budsjett og regnskap?
Søvnløse netter
Den går ikke, den krabber. På fire bein, med kjetting rundt bena, under vann.
Samtidig går tiden altfor fort. Bare 5 timer til jeg må stå opp. Herregud, sov. soov. sov.sov.
Det virker som om det er en stor tryllekunst å sovne. En kunst jeg aldri har lært. Hvordan klarer jeg det? Jeg har jo sovnet før...mange ganger. Hvordan gjør jeg det? Hva er søvn? Kom igjen da, 3 timer igjen. Jeg prøver å tvinge hodet inn i søvn-modus. Kveler alle tankene som svirrer opp. Lukker øynene, snur meg, sparker dynen.
Ser på klokken.
Til slutt blir jeg sint og mumler noe sånt som "nå gir jeg opp" etterfulgt av sånne symboler : #*@\(/$ ^'* %!!?#
Tar på lyset.
Åpner boken.
Så kommer søvnen. Og vekkerklokken, samtidig. Ny dag.
Hei, katt.
Synes du det er greit å bli løftet Pus? Flere katter burde vært som deg. Du lukker øynene, jeg kjenner at stemmebåndene dine vibrerer som de skal gjøre når du er fornøyd. Du har så mye fett på kroppen at jeg kjenner det som en vannseng når jeg løfter deg. Du hopper opp på fanget og du sitter her. Jeg vet at vi kan sitte sånn hele natten. Men vi gjør ikke det. Jeg er ikke som deg, jeg har andre ting å gjøre, bedre ting å gjøre, andre steder å være, mens tiden går og jeg sitter her på asfalten som er våt og du er her og du er glad og akkurat NÅ er jeg også glad.
Takk Pus.
Kom inn, kom inn Høst!
Rød anorakk
Natt til 1.september vandret Høst bortover en dyster, kronglete og endeløs korridor. Når solen gløttet fram om morgenen var han endelig fremme. Han banket på den store tredøren som dominerte veggen.
Utseendemessig var ikke Høst noen stor fashionista. Han så litt forkommen ut, der han stod i sin røde anorakk og med fjellstøvler på føttene. Ved bena hans samlet det seg en liten dam, av ferskt regnvann. Håret hans var klistret til det bleke ansiktet.
"Mitt navn er Høst. Kan jeg få komme inn?"
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Tøfler og Greys Anatomy
Såklart Høst må få komme inn! Hos meg vanker det muffins, tøfler, kakao og Greys Anatomy. Velkommenvelkommen!
Høsten er fin.
Stemningsfull, koselig, rolig, behagelig, bedagelig...Den er det, ikke sant?
Ikke misforstå, jeg elsker sommeren. I tillegg. Men, jeg har gledet meg til høsten.
På skolen er det nå de vanskeligste månedene er. Det er greit. Utfordringer er fint. Jada, om et par måneder er jeg ikke enig i akkurat det utsagnet...
Høsten er rolig, men hverdager er hverdager og hverdager er alltid travle. Det bare virker roligere. Fordi tempoet er lavere. Alle har bedre tid. Vi må ikke haste ut i solen hele tiden for å få med oss de strålene vi kan.
Om høsten er det ingen som nekter deg å sitte på dataen eller å se på tv'en om søndager. Ingen forventer at du skal "nyte dagen" utendørs. Det blir bare regnet som en bonus om du befinner deg utendørs om høsten. Jøss, så sporty hun er da, tenker folk.
Aking, votter, og svette kropper
Faktisk foretrekker jeg å være ute når det er høst. Da klarer hunden min å bevege seg uten å kollapse, det er fine farger og frisk luft. Når snøen kommer er det aketid, og ingenting er morsommere enn å ake ned Fløien, mens Ozzy løper ved siden av. Jeg sitter bakpå, lukker øynene og stoler på sjåføren. Da gjelder det å velge riktig sjåfør..
Høstklær er finere enn sommerklær. Bare fordi du kan ha på deg flere klær. Tenk, du MÅ kjøpe votter, luer, skjerf, ytterjakker, vintersko, kåper og mye annet lekkert. Jo mer klær jo bedre! Og vi slipper å bli tvunget til å omgås halvnakne svette kropper.
En annen ting er at det er bra for håret. Sol og saltvann, det vil si sommer, er ikke bra for håret. Så lenge man tar solarium 1 gang i uken savner ikke kroppen sol (eller d-vitamin). Om høsten er det helt greit å være blek. For oss som er bleke hele året er dette veldig kjærkomment. Nå slipper jeg å få bemerkninger ala :
"LIKER du ikke sol du? Du har jo ikke noe farge du?" fra tanter i middagsbesøk.
Når jeg tenker meg om kommer jeg på en del negative ting om Høsten også. For eksempel er det vanskeligere å sykle, jogge ute, og det regner. Haha, jeg overlever definitvit.
Jeg er glad det ikke er perfekt, for da kunne vi ikke klaget på noe!
Gi Høst en god klem, si velkommen hjem, fordi snart er han på sin vei igjen.
Stor sterk hund + ung jente = er det DIN hund??
Jeg har en stor sterk hund. Han ser ut som en skummel drapsmaskin/kamphund/barnespiser og alt annet fælt folk med god fantasi innbiller seg.
Det sies at hunder bidrar til at du kommer oftere i kontakt med andre mennesker. De som sa det tenker sikkert at hvis du har en hund, så stopper folk deg ofte for å klappe hunden. Med min hund går det motsatt vei. Han skaper avstand. Bokstavelig talt. Noen ganger går folk over gaten for å unnslippe oss. Andre ganger går de bare ut i veien.
Jeg har lagt merke til en viss trend. Kvinner generelt er veldig usikker på hunden min. Spesielt kvinner fra ikke-vestlige land. Èn gang skrek en slik kvinne, skikkelig høyt og lenge, når hun så hunden min. Jeg tar selv-kritikk når det gjelder den episode. Tenk å ha med seg en drapsmaskin på en buss! Jeg burde fått fengselstraff.
Menn er mye mer avslappet. Kanskje er det fordi de vet at de har større sjans for å overleve et angrep. 
Av og til opplever også jeg det som vanlige hunde-eiere opplever, nemlig å bli stoppet og bli spurt "Ååå kan jeg klappe hunden din??" (dette spør de mens de allerede henger rundt halsen hans).
Dette er vanligvis barn. De spør fordi de enda ikke har lært at hunder som min er livsfarlige. Oppdragelsen har feilet. Når foreldrene snur seg og ser hva barna deres har gjort, ser de på meg med et livredd og litt beskjemmet blikk, før de drar med seg ungen og sier "NOEN hunder LIKER IKKE BARN!!!"
Det er sant, men det gjelder ikke min hund. De eneste som forstår, er menn med mye muskler. De spør aldri om å klappe, de bare sitter seg ned på bakken. De har skjønt ên ting : hunden min er faktisk ikke farlig. 
Alle hunde-eiere opplever å bli spurt de samme spørsmålene om og om igjen. Mine er :
"Eh, er det DIN hund??"
Svar: "Ja."
"Wow, for en flott boxer gutt!"
Svar. "Åå, tusen takk."
Sannhet: Jeg har ikke en boxer.
"Det var litt av en amstaff, du vet at de er ulovlig??"
Svar: "Han er ikke en amstaff :):):)"
"Er du sterk nok til å holde han eller? Hæhøhøhæ..."
Svar: "Ja. Det går fint. "
Neste gang du ser meg på gaten, smil til hunden min! Jeg blir veldig glad når folk gjør det. Du trenger ikke å si noe, bare smil, da skjønner jeg at her er en person som ikke er fordomsfull. 
