myspace profile counters

Kloke ord fra Sigrid Bonde Tusvik.

Anbefaler alle å lese denne skrevet av komikeren Sigrid Bonde Tusvik. Den handler om hvor irriterende det er med folk som hele tiden skriver om at de skal på trening, har vært på trening, gleder seg til trening, osv. Og hun har helt rett! Hvis man bare måå dele med alle at du trener, så trener du ikke for deg selv, men for andre.

 

Jeg gjør det jo selv, det er vanskelig å la være, men jeg skal skjerpe meg! Trengte å lese den teksten!

 

" Folk har begynt å skryte av sitt eget treningsmønster, og hvorfor gjør de det? Fordi de vil plage oss andre. Og det er det slemmeste du kan gjøre. Når søsteren min ringer meg, og jeg er på vei til trening, så sier jeg ikke: Jeg er på vei til trening. Det er bare onde, onde mennesker som sier slikt. Du sier du er på vei hjem fra jobb, og skal videre ut. Dette får verden til å bli et bedre sted. Hun forteller heller ikke meg før langt ut på dagen at hun gjennomførte en yogatime klokka 10 en lørdag morgen. For sånne hensyn skal man ta. Slemme, kjipe mennesker som sier at de skal trene, for hvem trener de for? Meg? Eller seg selv?"

 

Så derfor, jeg skal ikke si noe om mine planer for ettermiddagen.  Snakkes :) 


Visste du det?

I mitt hode er det ingen tvil om at vesten må redusere kjøttforbruket sitt drastisk om jordkloden vår skal ha noe som helst sjans til å klare seg. Tror jeg det kommer til å skje? Nei. Jeg tror dessverre at menneskeheten kommer til å utrydde seg selv, og alle andre uskyldige arter i samme slengen. Ikke nødvendigvis i min levealder, men jeg tror heller ikke at det ligger tusenvis av år inn i fremtiden.

 

Men det er jo fint å være opplyst om det da, at kjøttindustrien forurenser 40% mer enn all transporten i verden til sammen.


Siste dag.

Så rar følelse. I dag er den siste dagen i hele resten av mitt liv hvor ryggen min er helt tom. Det føles litt som å ta sats og hoppe. Jeg gleder meg utrolig mye til resultatet. Er helt sikker.

 

Jeg gruer meg til smerten. Og jeg gruer meg til å ikke trene! Er ikke bra å svette mye med ny tattoo, så blir lite trening denne uken (tar helt fri i morgen men håper å kunne trene rolig resten av uken).

 

Har funnet meg en ny favorittnettside...:

http://rodeo.net/tattoologist/page/8/

 

så sinnsykt mye fint.

 

da snakkes vi ;)


Maria Amelie må sendes hjem.

Det er en veldig, veldig vanskelig sak.

 

Men samtidig så er svaret veldig enkelt. Hun må ut.

 

Maria Amelie, som ikke er hennes egentlig navn, kom til Norge fra Kaukasus som 16-åring. Foreldrene søkte om asyl, men de fikk avslag. I stedet for å returnere til hjemlandet, valgte de å leve ulovlig i Norge. Det har de gjort de siste åtte årene. Likevel klarte Maria Amelie å ta både bachelor og mastergrad. Det burde ikke være mulig uten identitetspapirer, uten fødselsnummer.

 

Nå føler Maria Amelie seg som norsk. Hun snakker språket flytende, har venner og kjæreste her, og absolutt ingen lyst til å reise. Så hvorfor kan hun ikke få opphold?

 




 

 

Fordi oppholdstillatelse kun skal gis til mennesker som har behov for beskyttelse, til mennesker som ikke kan bo i hjemlandet sitt uten å risikere livet. Når Maria og hennes foreldre ikke har dette behovet, har de på ingen måte rett til å kreve at de skal få være nordmenn. Det er ingen rettighet. Hennes foreldre og henne selv har lurt og utnyttet den norske staten. Hvorfor skal det applauderes?

 

Hun er født og oppvokst i Russland, i mine øyne er det spesielt at hun ikke føler noen som helst tilknytning til hjemlandet. Det har uansett ingenting å si. Det at hun er så godt integrert i Norge er et dårlig argument for at hun skal få opphold, for det er jo ved å bryte loven at hun har gjort det. Hennes foreldre tok et valg for åtte år siden, nemlig å skape et liv her i skjul. Derfor er det nok utrolig smertefullt å bli sendt tilbake, men det er i grunnen hennes/foreldrenes egen skyld.

 

Nå som hun drar tilbake så blir hun en nyttig ressurs for Russland, akkurat sånn som hun ville vært for oss. Jeg kunne ønske hun var norsk, for hun virker søt, hyggelig og ressurssterk. Men det kan hun altså ikke være.

Dessverre så kommer hun ikke fra et EU-land, og det er derfor veldig vanskelig for henne å kunne få arbeidstillatelse i Norge.  Jeg håper for hennes del at hun en gang får bli norsk, siden det er det hun så absolutt vil. Enten gjennom å søke asyl på nytt, få arbeidstillatelse eller gifte seg med en nordmann.

 

Jeg blir skikkelig oppgitt når jeg ser at "alle" blir så opprørt i denne saken og vil at hun skal få bli. Ved første øyeblikk virker det fullstendig meningsløst at hun må ut, når man tenker på hvor mange asylsøkere som fyller opp fengslene våre. Hvis man ser litt nærmere på saken, er svaret opplagt. Det er likhet for loven! En pen, hvit, smart jente som snakker flytende norsk og har sjarmert hele landet har ingen flere rettigheter enn andre asylsøkere. Trenger du ikke beskyttelse, får du ikke opphold.

 

Maria Amelie er ikke en unik sak. Veldig få papirløse mennesker i Norge klarer å oppnå alt det hun har gjort, men det er mange som har like stort ønske om å få  bli norsk, men som blir sendt hjem. Og media bryr seg ikke. Skal mengden medieoppmerksomhet bestemme om du får statsborgerskap eller ikke? Skal utdannelsen din bestemme det? Nei, det må være likt.

 

Å la Maria Amelie få bli i Norge er urettferdig.


Tikkende bombe.

For tiden leser jeg en veldig god bok som heter Nattog til Lisboa. Boken handler for det meste om en portugiser som heter Amadeu de Prado. Han døde av en aneurisme i hjernen.

 

Så trykket jeg på linken "3-åring feiret jul med død mor" på VGNett i dag. Jeg kunne ikke tro at et 3 år gammelt barn virkelig hadde "feiret" sammen med et lik på julaften. Joda, det hadde han. Moren var bare 28 år gammel, og hadde plutselig dødd av aneurisme, uten noen tegn på forhånd.

 

Skummelt, tenkte jeg. Hva er disse aneurisme greiene? Hvorfor hadde familiens medisinutdannede diskutert aneurismer sammen på julebesøket andre juledag? Hvorfor hadde jeg aldri hørt om disse greiene?

 

I følge Wikipedia så er aneurismer utvidelser av pulsårer, vanligvis aorta (hjertet) eller ved hjernen. Aneurismer er ikke nødvendigvis dødelig eller farlig, det er kun når de brister at det er skummelt. Eller når de blir så store at de kan briste når som helst. Tingen er at mange ikke vet om at de har disse utvidelsene på blodårene. De er nemlig vanlgivis symptomfrie.

 

De vokser seg større og større, og så brister de og man mister så mye blod (indre blødning) at man ikke har sjans til å overleve.

Så vet vi det!

 


Endelig er ferien over!

Rar tittel kanskje, men nå er jeg ærlig talt lei av jobben. Satt alene hele dagen i dag med kun 30 minutters pause (lunsj og en dopausej), det gikk fint men ble ganske ensomt og kjedelig etterhvert.

 

 

Livet mitt har bare bestått av jobb og trening denne uken (med et morsomt avbrekk onsdag kveld, Stand-Up Bergen!). Har kun vært ute av treningsklærne når jeg har jobbet, siden jeg jogger/sykler til og fra jobb + trener hver ettermiddag.

Over til noe litt mer spennende:

 

 

Dette er en remix av et foredrag av Hanne Nabintu Herland. Jeg så hele foredraget i en skoletime (ca. 50 minutter langt) og jeg klarte ikke å slutte å tenke på det, i hvert fall ikke frem til neste dag. Hun har veldig mange gode poenger, og jeg er enig i en god del (men langt fra alt). Jeg har lenge følt behov for å diskutere det hun sier med andre eller i hvert fall lese hva andre mener. Hun blir latterliggjort av veldig mange hver gang hun er med i den offentlige debatten, noe av dette er i mine øyne ufortjent og mer sånn "Alle andre er uenig så da er jeg det også"-tankegang.

 

Likevel, det er ikke til å se bort ifra at hun ofte er ufrivillig komisk, på grunn av måten hun presenterer. Men er ikke det egentlig en bra ting? Hun nøler aldri, hun er tydelig, engasjert og får frem meningene sine på en lettfattelig måte. Noe annet som er komisk er jo at forsamlingen er såpass liten og uinteressert, og de virker tydelig ukomfortable når Herland begynner med å banke på bordet og store kroppsbevegelser.

 

Her er originalen!


Ikke tynn nok.

I dagens BT leste jeg om Ida (22) som ikke fikk hjelp av legen sin for spiseforstyrrelsen sin, fordi hun ikke var "tynn nok".

(Se saken her).

Så tenker jeg, at hvorfor må kraftig undervekt være et symptom på anoreksi? Er det ikke egentlig en konsekvens? Anoreksi er en psykisk sykdom, som får fysiske konsekvenser, den er dødelig om den ikke blir behandlet.

 

Jeg synes det høres helt absurd ut at man ikke får  hjelp før man er tynn. Når personen er tynn, så betyr det at sykdommen har gått for langt. Jo tidligere behandlingen begynner, jo bedre. Det burde ikke være lov for en lege å regne ut BMI'en din, for så å si at "nei du kan ikke være syk, du har normal vekt." Som sagt, det er en psykisk sykdom som ikke begynner med vekttap, men som ender med det.

 

En annet viktig poeng er at de fleste med spiseforstyrrelser ikke er anorektikere. Det er personer som overspiser, kaster opp igjen og noen sulter seg i perioder. Kort sagt, de mangler normale og sunne spisevaner. Det er uansett ikke kun sykdommer som er fysisk farlig som trenger behandling.

 

 

 

 


Jeg ble akkurat nesten kjendis.

Okei. dere vet Oslogirls? På VG.

Der spiller Marie Amanda (www.marieamanda.com). Det har hun fått mye kritikk for, og hun skrev et innlegg om hva hun følte på bloggen.

Så skrev jeg en støttende kommentar blant 90 andre kommentarer.

Og min valgte hun ut og skrev i et eget nytt innlegg fordi hun synes den var så bra. KULT.

 

Les her http://marieamanda.com/2010/10/05/8570/


Drittmenneske.

Hallais.

Dagene mine består for det meste av fritid. I dag hadde jeg som vanlig 4 fritimer etter klokken 10 og frem til klokken 14. Tilbake på skolen får jeg vite at vi har fri de to siste timene også. Altså kunne jeg ha gått hjem klokken 10. Flott.

 

Anyways, det jeg skal fortelle om er gårsdagen. Jeg gikk opp Stolzen på ny personlig rekord (2 minutter kjappere enn siste rekord) men det var noe som nesten ødelagte opplevelsen. Nemlig en drittkjerring av verste sort. Jeg blir så SINT.

En bitch av en dame gikk oppover og hadde meg seg en setter, en hund altså. Denne hunden var sliten. Damen var forbannet. Hun skrek, dyttet og kjeftet HELE veien opp. Hunden så helt desperat ut, den var helt sprengt. Hva tenker sånne folk med?? Hunden går selvfølgelig så fort som den fysisk mulig kan gå. En hund som får så mye kjeft som den der kan risikere å gå til den dør kun for å oppfylle eierens ønsker. Det at hunden er en setter betyr ikke at den automatisk har jernkondisjon om den kun får langtur 1 gang i måneden.

 

Det er dyremishandling. Jeg er sint på meg selv også, for jeg burde selvfølgelig sagt ifra. Men jeg hørte på musikk og var så konsentrert om min egen tur, at jeg bare lot henne passere.

 

Jeg forstår ikke at det mennesket kan være et oppegående såkalt normalt menneske i samfunnet. Måten hun behandlet den hunden er skremmende, og vitner om en total mangel på empati og rett og slett på varig svekkende sjelsevner som man ville ha sagt i gamle dager.

 

Jeg kunne skrevet maaange sider om dette, for dyrevelferd engasjerer meg veldig, men jeg tror dere forstår poenget.

 

 


Godt sagt om Israel.

Leste nettopp hva kjæresten til Mariell (www.hjartesmil.blogg.no) ville gjort om han var statsminister for en dag. Han ville sagt dette:

«å ikkje velja side i ei konflikt, er òg å velja side. det vestlege samfunnet har sidan 1948 gjennom si passive rolle til israel sin ekspansjonspolitikk valt den israelske sida. i dag er dagen for å velja side på nytt. i dag skal noreg, som fyrste vestlege land, velja den palestinske sida. me kallar med dette heim vår ambassadør til Israel og me arbeider med å avslutte alle handelssamband med israelske verksemder. for ein stat som angrip sivile hjelpesendingar og det til og med i internasjonalt farvatn dét er ikkje ein stat me fører dialog med. dét er ikkje ein stat me handlar med. dét er ein stat som berre skjønnar maktspråk, og maktspråk skal dei få. frå og med i dag er det norske diplomatiske sambandet med israel over!».

Og det er noe av det beste jeg har lest i det siste. Veldig godt sagt, og jeg kunne ønske Stoltenberg kunne si det. Vi fører ikke dialog med terrorister, hvorfor skal vi føre dialog med andre som dreper uskyldige mennesker?

11. september 2001.

Det var en helt vanlig dag. 
Jeg var 9 år gammel og i gikk i fjerde klasse på Spring Hill Elementary, McLean, Virginia, USA. 
Læreren min, Ms. Cawley, hadde time med oss. Jeg vet ikke hva klokken var. 

Jeg merket at flere elever hadde forlatt klassen. Foreldrene hadde hentet dem. Ms. Cawley stod oppe ved tavlen, og sa.
"You may have noticed that some students are being picked up by their parents. This is because there's been an accident in New York. You're safe here." 

Jeg husker at jeg tenkte "Hvorfor påvirker en ulykke i New York City oss her i Virginia, over 4 timer unna?" . 

Etter skolen gikk jeg som vanlig hjemover. Først hjemme fikk jeg vite at det ikke bare var i NYC det hadde skjedd en "ulykke". Pentagon i Arlington, Virginia var også truffet av et fly. Det var ikke så langt unna oss.  Pentagon er hovedkvarteret til det amerikanske forsvaret. 189 mennesker døde der den dagen. 64 ombord i flyet og 125 som jobbet i Pentagon. 

800pxpentagoncrachsite
Pentagon etter angrepet.

Den dagen så vi mye på nyheter. Pappa hadde mye arbeid å gjøre.

 Jeg hadde vært i World Trade Center, helt på toppen, året før. Vi dro tilbake etter angrepet også, på Ground Zero. Og vi stod utenfor gjerdene og så på Pentagon. Det var utrolig rart. Ytterveggen var borte. Det var som en Donald-tegning husker jeg. Vi så rett inn på kontorene...papirer, datamaskiner og ledninger var overalt. Vi så det tynne gulvet som skilte etasjene fra hverandre. 

11.09.01 er en av de mest minneverdige dagene fra USA-oppholdet.
 I tillegg var jeg tilstede da George W. Bush ble President, under selve inauguration'en i Washington DC. Altså, en av de mange tusen som stod på gaten. 
Jeg har vært hjemme hos Elvis, ridd western i Texas, vært i Disneyland i Florida, utallige ganger på alle attraksjonene i DC og i 27 stater.  USA er en del av min barndom og engelsk er "mitt andre morsmål". Det var et kultursjokk å begynne på norsk skole. Jeg skjønte meg ikke på de norske barna. Følte meg annerledes. Tre år er mye for et barn.

Nå ble det mye personlig mimring i dette innlegget her. Jeg bare tenker, jeg har så lyst til å dra tilbake til nabolaget og gamleskolen min. Det er syv år siden vi kom tilbake og årene in the states virker som en fjern drøm. 

I overimorgen drar jeg ut igjen, det er vel på tide. 

Vannmangel.

Hei!
Vi har ikke vann.
Ble vekket av den uvanlige beskjeden av pappa klokken 7 i morges. Hei Beate, vi har ikke vann, nå går vi på jobb. Fem timer senere ble jeg vekket av mamma som ringte og spurte om vi hadde fått vann. Hæ? spurte jeg. Jeg vil sove. 

Men nei, vi hadde ikke fått vann og vi har fremdeles ikke fått vann. Vannverket har jobbet ute i gaten i 12 timer nå. For et par minutter siden var jeg utenfor for å se, og de sa at vannet forhåpentligvis var tilbake i morgen tidlig. 
Gaten har i hvert fall fått en vanntank på deling da, det er litt kjekt. Vi er ute og henter vann ganske ofte, og jeg klarte å lage middag! 
Dessverre kan jeg ikke ta et varmt bad i kveld slik jeg hadde planlagt. Utenom det så går det helt greit, enn så lenge. 

2958

Til middag ble det Tikka Masala boks fra Toro. Godt! 

cruise 012
cruise 015
cruise 014
cruise 017
cruise 020



Jeg har gjort ekstremt lite i dag. Skrittelleren viser 2503 skritt. Imponerende. Men hey, i morgen skal jeg ut av huset en tur og svi av litt (kanskje ikke bare litt) penger. 

Og i går kveld var jeg barnevakt. For første gang måtte jeg gjøre noe annet (som barnevakt) enn å se på TV. Og det var mye bedre å faktisk ha kontakt med barna (de pleier å sove). 
Selvfølgelig, en seks måneder gammel smilende aktiv jente er mye mer underholdende enn et eller annet TV-program! Ingen av jentene ville sove, men jeg gjorde så godt jeg kunne. Gleder meg til neste gang. 

 Nå er det en stund til jeg får min egen lille baby å bruke all min ledige tid på, så det blir TV i kveld igjen.  

Noen dramatiske minutter.

Nå er jeg kommet hjem fra helgeturen til Stavanger og området rundt. Kjøreturen i bil gikk veldig bra, og Stavanger var en bitteliten men fin by. Dessverre skjedde det et uhell/ulykke et par minutter etter at jeg hadde satt meg bakpå motorsykkelen. 

Sånn opplevde jeg det: Hadde gledet meg lenge til å sitte bakpå, og det var ett år siden sist. Sykkelen nærmer seg en tunnell, jeg tenker ikke videre over det. Noen sekunder etterpå ser jeg ingenting, det er fullstendig mørkt. Jeg kjenner at sykkelen går sakte, begynner å vingle litt, skjønner at vi nesten står stille. Jeg tenker på de som kommer bak oss, at en bil kommer til å kjøre i oss, jeg bøyer hodet og holder godt fast. Så hører jeg et forferdelig ekkelt smell, og jeg ligger på asfalten. Tårene kommer med en gang. Jeg husker ingenting av fallet, kunne ikke se noe, kjenner en kribling i beina og albuen, skjønner at jeg ligger inntil tunnellveggen, noen spør om det går bra, jeg forstår at jeg ikke er alvorlig skadet og tenker at det er viktig at jeg får sagt at jeg har det fint. 
Pappaen min kommer løpende bort til meg, får av meg hjelmen og jeg halter inn i bilen hans. Kommer en dame som er lege bort til oss, pappa sier at ingen er skadet, flere biler har nødlys på og varseltrekanten er ute. Motorsyklene ligger veltet midt i veien og blokkerer begge feltene. Vi kommer oss etterhvert ut av tunnellen og får undersøkt skadene på syklene og snakket om hva som egentlig skjedde.

Dette skjedde: Lyset i tunnellen var vekke på grunn av lyn. Sjåføren min hadde ikke frontlys på. Det var ingen foran oss. Vi så ingenting. Han har kjørt i over 30 år uten uhell, men alle kan gjøre feil. Det er ikke sånn at jeg har tilgitt han, for det er ingenting å tilgi. Ulykker kan alltid skje. Og det kunne ha gått så forferdelig mye verre, alt handler om flaks. Du er fullstendig hjelpeløs og sårbar i en sånn situasjon. Uansett. Motorsykkelen bak oss hadde ikke sjangs til å styre unna. Han hadde lav fart, vi stod nesten stille, derfor gikk det så bra. Sjokket var det verste. 

Resultatet: Sykkelen kræsjet inn i den ene sidevesken ved foten min, som ble smadret og kjørt inn i foten og fotstøtten min. Begge knuste et speil hver. Eksosrøret under foten min ble helt bøyd. Kamera og utstyr til rundt 15000,- ble knust. Syklene kunne kjøres videre etterpå, heldigvis. Nå er alle som var med kommet trygt hjem! Ingen andre fikk noen skader. Jeg har en forstuet fot, blåmerker her og der og vondt i albuen. Men mest av alt har jeg forstått hvor små marginer det er mellom..ikke liv og død, for det var ikke så alvorlig, men mellom idyll og ulykke kanskje. 

Jeg var ikke med på mer motorsykkel i går. Men i dag satt jeg meg oppå igjen. Jeg var redd. Spesielt når vi kjørte i 8 tunneller på en halvtime, med varierende veidekke og dårlig lys. Men når vi var kommet forbi tunnellene var det fint å sitte på, igjen. Før var jeg aldri redd, ikke et sekund tenkte jeg at noe kunne gå galt. Jeg er ikke så sikker lenger. Det er kanskje bra, å ikke tro at man er udødelig i trafikken.

Håper jeg aldri opplever noe sånt igjen! 


15 år og mamma til to.

For litt over to uker siden fødte en femten år gammel jente i Sverige et tvillingpar. Jeg har fulgt bloggen hennes daglig siden hun var 6 måneder på vei. Hun er altså femten år. Et barn. Og mamma.
Hun fikk toeggede tvillinger, en jente og en gutt som heter Adele og Joel. Hun bor sammen med kjæresten og barnefaren. De var ikke kjærester da hun ble gravid og barna var ikke planlagt, et såkalt uhell siden kondomet sprakk.

Fordi hun skriver en anonym blogg og ikke har vist ett eneste bilde av seg selv er det flere som tror at hele bloggen er oppdiktet. Jeg er helt sikker på at den er ekte. For hvorfor ville noen latet som om de var gravid med tvillinger, og fortsatt i nesten ett år? Hun får ikke noen oppmerksomhet som person siden hun er anonym.

Jeg vil anbefale alle å lese hennes blogg fordi den er litt annerledes enn andre mamma-blogger. Jenten er veldig moden for alderen, hun skriver ærlig og rørende om fordommer, kjærlighet og morsrollen. Hun er absolutt ingen fjortis. Jeg er helt sikker på at hun er og vil være en kjempeflott mamma.

Utdrag fra bloggen:

"Jag skulle aldrig någonsin kunna släppa taget om mina barn. Alla känslor jag har upplevt under dom senaste månaderna och sedan ge bort barnen skulle vara omöjligt. Jag är så himla tacksam över jag känner mig redo och att barnens pappa, Hampus, finns kvar hos mig. Vi är två stycken som alltid kommer älska dessa underbara barn som snart kommer ligga i vår famn."

"Varje gång jag kommit så här långt in i ett inlägg brukar jag funderar på hur jag vill avsluta inlägget, vilka reaktioner jag kommer väcka hos folk och om folk kommer tycka att jag skriver för vuxet. För jag känner att jag måste dra ner på mina känslor i texten för att slippa få kommentarer om att jag ljuger om min ålder, vilket jag inte gör."

"Ni ser en ung tjej, stor mage på stan och tänker att det kommer gå åt helvete men det är inte alltid hela sanningen. I min blogg kan ni läsa om vad jag tänker och känner men ni kan inte se mig, den där unga tjejen. Det kanske är så att vi bara kan ta in en halva i taget, att vi bara kan se utsidan eller insidan men inte båda samtidigt. Jag får höra på bloggen och av dom som känner mig att jag är stark och kommer bli en jätte bra mamma men jag kan även känna hatet i vissa blickar på stan. "

"Varför jag började skriva detta inlägg var för att jag fick en kommentar, som verkligen irriterade mig, där det stod att jag troligtvis inte visade bilder på mig själv för att "jag är så himla ful". Må hända att jag är ful, det kan jag personligen inte avgöra. Jag tycker om mig själv och jag ser ut som vilken tjej som helst i mina ögon. Gör det min blogg till en sämre blogg om jag är ful? Flera har frågat mig om jag är svensk. Skulle det vara något fel om jag inte kom från Sverige?"

Ja, dere kan i grunnen bare trykke her og lese selv :)

Du verkar vara en klockren Humanist!

Her kan dere ta en svensk test som heter "Hvor religiøs er du?" Testen er laget av den svenske Human-Etiske foreningen, så det er klart at den ikke er nøytral eller objektiv.

602darwin

"Du tror inte på Gud och tvekar inte att gå din egen väg när det gäller traditioner. Om du inte redan är medlem i Humanisterna tycker vi att du ska bli det. Hjälp oss gärna att debattera också, dina argument kan säkert få många att tänka till.

Med vänliga hälsningar / Humanisterna"


Mitt resultat, ingen bombe akkurat.
Human-Etisk konfirmasjon var supert synes jeg.
evolution


Jeg er også helt sikker på at jeg ikke skal gifte meg i en kirke eller bli viet av en prest, mine barn skal ikke døpes, jeg skal ikke ha en kristen begravelse osvosv. Det er helt klart for meg at en religiøs gruppe ikke skal legge rammer og begrensinger ovenfor andre mennesker som ikke tilhører deres religiøse gruppe. Skal ikke homofile få gifte seg fordi de kristne mener det er feil? De kristne har ikke ansvar for at andre lever etter Guds ønske.

happy humanist


TTYN.

Det finnes mye patetisk reality på skjermen. Felles for de fleste er at de prøver å fremstå som noenlunde seriøse. Paris Hilton My New BFF er et velkomment unntak. Det er rett og slett en dårlig idè og latterlig useriøst om vennskap og kjendiseri. Likevel har jeg den siste uken sett tre episoder hver dag og nå venter jeg spent på finalen. Hva skjer?

Konseptet er at Paris Hilton skal få seg en ny bestevenn. Hvorfor hun trenger en ny bestevenn eller hva som skjedde med den forrige er usikkert. Kanskje serien ble til mens hun var uvenner med Nicole Richie. Kanskje hun ikke har tid til å skaffe seg venner på vanlige måter, eller hun synes det var fint å bli betalt for å finne en bestevenn. Det begynner med 18 deltagere. 16 jenter og to gutter.

I løpet av ukene frem til finalen blir deltagerne nøye observert og testet. Hun sjekker hvem som kan feste lengst, ser best ut på den røde løperen, er flinkest til å posere, gir de beste intervjuene, lager de beste reklamene osv. Men! Hun blir aldri kjent med deltagerne personlig. Og ikke minst, de blir ikke kjent med henne. Paris regjerer og alle prøver å oppfylle hennes ønsker. Det er alltid Paris som snakker til en samlet gruppe fra den kongelige stolen hennes. Underveis vinner noen heldige deltagere Paris-produkter og stæsj. Selvfølgelig vil alle være venn med Paris. D'ah, det er jo Paris Hilton det er snakk om, blond og tynn med en flokk av chihuahuaer. Hun må jo bare være verdens beste venn.

Når de ikke får mulighet til å bli kjent med hennes personlighet, må alle skjønne at deltagerne kun vil være venn med Paris på grunn av hennes rikdom og berømmelse og fordi de vil ha ansiktet sitt på TV. Det gir utvilsomt status å være bestevenn med Paris Hilton. I alle episodene snakker deltagerne om hvordan de absolutt ikke er opptatt av penger og oppmerksomhet, men kun elsker Paris og ønsker å være en god venn. Noen (VANESSA) er langt over normalt interessert i Paris. Hun er i realiteten en besatt fan. Creepy.

Som med de fleste serier er det også her eliminasjoner. De blir ikke eliminert på grunnlag av konkrete prestasjoner, men på grunn av deres personlighet, fremtoning og væremåte. "You are too bitchy." "You drink too much." "You have issues." "You are the fakest here." "You party too hard." "You are too anonymous." "You don't trust me."

parishiltonmynewbffcast


Etter eliminasjonene sier Paris "TTYN." Altså, talk to you never. Ouch.

Nå er det bare 2 jenter igjen, Brittany og Vanessa. Jeg heier på Brittany, men uavhengig av hvem som vinner så er jeg rimelig sikker på at vennskapet ikke vil vare lenger enn et gjennomsnittlig Bachelor-ekteskap. Under 12 måneder. For hvordan skal Paris når kameraene slukkes egentlig være en bestevenn for en jente som ikke engang bor i samme stat? En jente hun egentlig ikke kjenner, men som har fått tittelen Best Friend? Tror dere vi får se Paris arm i arm med Brittany eller Vanessa de kommende årene? Jeg tviler!

simplelife4
Paris og Nicole, det er jo sånn det skal være.

Til tross for skepsisen min til serien så liker jeg den veldig godt. Det er drama, glamour og hundre prosent overfladisk. Paris er en kul jente som har oppnådd mye ved å bygge seg et "navn".

Jaja, TTYS!

Skrive noe.

Hele dagen har jeg tenkt på å skrive et innlegg her. Men jeg har ikke orket. Michael er død. Hva annet kan jeg skrive om?
Skal jeg vise bilder fra sentrum i dag? Skrive om Roskilde? Skrive om Red Bull?
Det går bare ikke.

Jeg hører på Jackson 5 mens jeg tenker at denne dagen skal jeg alltid huske. Dagen Michael Jackson døde. Skal jeg skrive om hvor fantastisk talentfull han var, hvor revolusjonerende, hvor misforstått, hvor urettferdig han har blitt behandlet?

Nei, alt har allerede blitt skrevet mye bedre enn hva jeg kan få til.

Nyt musikken og minnene.

Litt moral.

Er jeg naiv som blir overrasket når 13åringer vil ha sigaretter av meg?

-Hei, kalla hund e det?
-En Olde English Bulldogge.
-Kor gammal e han?
-Han e 3 år.
-Han e liten då.
-Liten? De blir ikke større..
-Du, har du en sigg til boms?
-hm?
-En sigarett?
-Nei. du må ikke røyke..
-Røykar du?
-Nei.
-Okei.

Jeg er sikker på at den lille gruppen med 13-14 år gamle gutter spurte de fleste unge mennesker de møter om de kan få røyk. Sannsynligvis var det derfor han begynte å snakke med meg. Men jeg måtte spørre meg selv, ser jeg ut som en røyker?? Ble nesten fornærmet.

Om jeg hadde røykt så håper jeg virkelig at jeg ikke hadde sunket til det nivået hvor man gir røyk til fjortiser. De røyker uansett, men det er ikke greit å gi dem sigaretter. Det er en fæl uvane som det ikke engang er verdt å teste ut.

Kanskje de som 18år gamle kjøper tobakk og alkohol til yngre desperate ungdommer føler seg kul, voksen og beundret. Det er mer voksent å si det som det er,  røyking er ikke kult.

Nå har jeg lest ferdig boken til Kim Arne, den var meget interessant, og snart drar jeg til Salhus på en sosial sammenkomst. Om kort tid får jeg kameraet mitt!!!

Normal?

NRK sendte i går en britisk dokumentar som het "Am I Normal?". I mine øyne var dette en utrolig interessant dokumentar. En britisk psykolog oppsøkte mennesker som utfordret hva vi anser som et normalt utseende, hun snakket med ungdommer som led av anoreksi og dysmorfofobi, plastiske kirurger, og kvinner som legger seg under kniven for å skape et mer "normalt" utseende.

Problemet er at idealbildet av skjønnhet er sykt. Idealet sier at jo tynnere jo bedre. Hvis du er tynn, er du vellykket. Du får flere venner. Du er vakker, attraktiv, riktig. At det er unaturlig, ødelggende og usunt har fint lite å si. Fakta er at det er sunnere å være overvektig med god kondisjon enn å være tynn og utrent.

Dette er dagens status quo. Men det har ikke alltid vært sånn. Skjønnhet er kulturellt betinget og endrer seg over tid. I Middelalderen var den vakreste kvinnen den blekeste og tjukkeste. Helt motsatt fra dagens ideal. Når det samtidig nå blir flere og flere overvektige sier det seg selv at mange får problemer med selvbildet sitt. Helt ned i barneskolealder.

Psykologen lurte på hvilke verdier og kroppsbilder vi gir våre barn. 11-åringer sulter seg til døde. Det skal ikke aksepteres.

Hvem bestemmer hva som er pent? Er det jentebladene, tvseriene, klesmerkene eller reklamen? Jeg vet ikke. Som ung jente merker jeg godt hvor mye utseendet betyr. Når jeg møter andre jenter på egen alder kan jeg se hvordan jeg blir målt fra topp til tå. Klær og vekt plasserer meg lynkjapt i et register over vellykkethet og popularitet. Du skal ha stor selvtillit for å melde deg helt ut av ungdomsjentenes konkurranse.

Kanskje skriver jeg om dette fordi jeg merker det selv. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å være tjukk. Jeg vil ikke veie mer. Jeg kunne godt tenke meg å veie mange kilo mindre. Jeg vil kjøpe masse klær, sko og sminke. Jeg vil ikke at noen skal ha noe å utsette på utseendet mitt. Jeg vil se feilfri ut.

Personlig synes jeg at Gisele Bundchen er fascinerende og vakker. Kroppen hennes er fin å se på, det er utrolig at et menneske kan være så velskapt. Men den sier ingenting om henne som menneske. Om hennes personlighet. Kroppen er et resultat av gener og livsstil. Hvorfor er det så viktig?

giselebundchen036


Klesplagget jeg hater.

For noen timer siden hendte det noe litt morsomt. Jeg har jo skrevet at jeg skulle skrive om et klesplagg som jeg hater. Men aldri i verden trodde jeg at noen kunne gjette riktig bare utifra det.

Hva sier så Kim Arne? Jo, han sier: "Jeg har en følelse av at du skal skrive om noe Bergans-produsert". Selvfølgelig!
Allværsjakker! Jeg visste ikke at hatet har vart så lenge at jeg på ungdomsskolen ytret det, og hvem skulle tro at akkurat den replikken skulle bli husket. Man lagrer mye rart i hodet altså.

Jeg hater altså allværsjakker.
Tabloid versjonen.
Jeg hater ikke så mye, og det er bortkastet å virkelig hate et klesplagg. Likevel, med hånden på hjertet kan jeg si at allværsjakker er det styggeste jeg vet. De trenger ikke være bergansjakker, andre merker er like stygge.

Jeg merker at dette trenger en grundigere forklaring. Selvfølgelig er det lurt å bruke allværsjakker på turer i skog og mark, på fjellet osvosv. Det skal jeg ikke ta ifra noen. Jeg snakker om allværsjakkene jeg ser på skolen, hver dag, året rundt.
Og ikke minst om de heslige glorete ekle jakkene som skriker etter oppmerksomhet på en lørdags formiddag i sentrum.

 "lalala, i dag skal jeg på shopping ja, tar på meg allværsjakken da, tenk hvis det er vindmaskin inni butikken, hihi".
Hva foregår inni hodet deres egentlig?
Nei, nå føler jeg meg som Jan Thomas. Jeg er ingen stylist eller spesielt moteinteressert. Men jeg vet når noe er stygt.

Å like eller mislike noe er subjektivt. Individuelt. Mine meninger, og hvis du er en av de mange som sverger til bergansjakke så spiller i grunnen ikke det jeg sier noen rolle. Gå med det dere vil, det gjør jeg, og det er oppmerksomhetsskrikende, harry og glorete.  I tillegg har jeg èn knallblå skinnjakke som jeg går med hver dag hele våren og sommeren..hm..(allværsjakken går over streken da.)

Greien er den at allværsjakken liker å ha en sterk farge. Dette tror jeg er fordi man skal synes godt i fjellet og i skogen og marken. Men på skolen? På gaten? Er det et slags statussymbol? Dyrt er det nemlig også. Hvis du har en knallgrønn bergansjakke, så sier det seg selv at den ikke passer til alle antrekkene dine. Tenk hvis du kombinerer rødt og svart, fra skoene til øredobbene, også har du allværsjakken på? Nei.

Nå skal jeg fortelle om noe om mulig ENDA styggere. Nemlig joggebukse + (!!) allværsjakke. Ja, på skolen. Til vanlig liksom. Det er feil på alle nivåer. Joggebukse er ikke sporty, det er slaskete. Allværsjakken er både sporty og stygg. Dermed blir det slaskestygt. Fakta.
 Jada, sikkert behagelig og du kan gjerne gå med det, men jeg kan ikke forstå at noen synes det ser bra ut.

Ah, godt å få ut undertrykte følelser!


isogaisablueopt6591k1full bergansbygdinjakkedametilbudstor

Jeg googlet også begge deler samtidig uten resultat. Og godt er det. 




Snikislamisering..javel?

Det er noe jeg ikke forstår.
Kanskje jeg har gått glipp av noe vesentlig.
Det føles som om jeg mangler noe, et hull i kunnskapen.
Hvorfor misliker vi så sterkt at det er muslimer i Norge? Eller flere muslimer i Norge? Eller praktiserende muslimer i Norge? Hvem er vi? Jeg er ikke en av dem, burde jeg være det?

Altså. Det flytter muslimske innvandrere hit. Det betyr ikke at det blir flere muslimer i verden, det betyr bare at en liten promille av dem er i Norge, tettere innpå oss. Det betyr ikke at det blir færre kristne i Norge. Det betyr absolutt ikke at kristne nordmenn konverterer til islam. Så hvor er "trusselen"?

Forandringer, ja, trusler nei. Nå har vi denne statskirken da, som bestemmer at Norge er et kristent land. Så har vi noe bedre, nemlig religionsfrihet. Klart innvandrere skal få beholde og praktisere sin religion, og klart vi må legge til rette for det. Integrering betyr ikke konvertering. Hvis stat og kirke skilles så mener jeg at alle religioner bør behandles likt, altså ingen favorisering. Hvis det da er greit å drive kristne private skoler, må det også være greit å drive muslimske private skoler. Så er spørsmålet om det er greit å opprette private skoler i øst og vest og for alle grupper da.

Geografilæreren min er en kunnskapsrik mann med mange egne meninger. Disse liker han å snakke om.  Få har noe med geografi å gjøre. Jeg er uenig i nærmere 100% av meningene hans, men respekterer han like mye som lærer til tross for det.
 I dag sa han for eksempel "kristne ut og muslimer inn",  og dermed begynte jeg å tenke. Innlegget er konsekvensen av det.

Hva har jeg gått glipp av? Enlighten me!

Cryonics -veien til evig liv?

Mennesker har til alle tider ønsket å leve evig. Vi har mange spørsmål, og få svar. Mange finner svarene sine i religion, og troen på evig liv. Andre holder seg til vitenskapens svar.
Cryonics er på en måte en "vitenskapelig tro". Ved å bli kjølt ned og "lagret" etter døden, håper man å kunne bli gjenopplivet i fremtiden, for da er det sannsynlig at vitenskapen har kommet så langt at det er mulig. Det finnes Cryonics organisasjoner i USA og Europa, men det er kun 4 organisasjoner, alle i USA, som har et komplett tilbud. Amerikanerne liker jo rare påfunn og ideèr.

En lang tid tilbake så jeg en dokumentar om amerikanske kryonister. Jeg har ikke glemt den dokumentaren. Det er utrolig interessant. De dør med et håp om å våkne til liv igjen, om at slutten ikke er slutten¨- helt enda. Frykten, eller uviljen for å dø er så stor at de satser minimum $28 000 og maksimum $200 000 mens de ennå lever. Svært stor tillit til fremtidig vitenskap altså.

Kryonister mener ikke at de som er kryopreservert er døde. De er bare "deanimert", med mulighet for "reanimering". De kalles pasienter, ikke lik. Til nå har ingen kryopreserverte mennesker blitt "reanimert", det ligger i fremtidens hender.

Hvordan skjer dette i praksis? Vel, på dødsleie til en kryonist står et team med cryonics-emergenct support people, og med en gang kryonisten har blitt erklært død begynner team'et arbeidet sitt, med å bevare kroppen til pasienten. Det høres egentlig logisk ut. Hjertet har stanset, men dersom organene og cellene hindres i å dø, er det mulig å gjenopplive pasienten senere.

p12 p10

Slik ser beholderene til den amerikanske ALCOR organisasjonen ut. Kropper til venstre, hode til høyre.

Ikke sært nok sier du?
Vel, du kan velge å bare preservere hodet ditt. I fremtiden er det helt sikkert mulig å lage en ny menneskekropp, og så lenge du har beholdt hjernen din blir det din kropp, dessuten er det mye billigere å kutte av hodet og kjøle det ned, enn å kjøle ned hele kroppen. Et rimeligere alternativ altså. Du kan også kjøle ned kjæledyrene dine, sånn at du kjenner noen i den nye verdenen du skal våkne til.

En del kryonister velger dette fordi de er så nysgjerrig på fremtiden. De har lyst til å se hvordan det er på jorden om hundrevis eller  tusenvis av år.

I USA i dag finnes det rundt 150 mennesker, eller pasienter, som ligger lagret oppned i beholdere. Det er en kjent norsk kryonist også, han heter Trygve Bauge.

Hva tror du?
Er dette science-fiction ønsketenkning, eller en smart vei til evig liv?

(les mer på http://www.alcor.org/).

Det blir hva du gjør det til.

Det er ikke alltid like gøy å gå på tur.
Noen dager er det ikke gøy i det hele tatt.

De dagene jeg har dårlig tid, dagene jeg helst vil ligge på sofaen med smertestillende og en varmeflaske, de dagene verden er grå og alle gatene er grå og det er ingen steder i hele Bergen jeg ikke har sett, ingen steder jeg har lyst til å se, og dagene jeg er så lei av de samme gatene at jeg bare vil ta en fremmed buss, lukke øynene og gå av et tilfeldig sted. Det siste har jeg faktisk gjort, ble så glad da jeg fikk ungdomskortet.

Nå har denne turpraksisen pågått i ett og et halvt år. Hvordan overlever jeg? Det spørsmålet var muligens overdramatisk, sikkert mange som liker å gå, men jeg er ikke en av dem. Jeg liker hunder, har aldri påstått noe annet, hvem har bestemt at jeg dermed må like å gå rundt omkring hver dag?

Uansett, jeg driver med forskjellig tidsfordriv på turene. Jeg snakker mye med meg selv, men hvis noen spør så er det til Ozzy. Høyt altså.  Jeg forteller dagens planer, ukens planer, forklarer han forskjellige ting, som hvorfor vi venter på grønn mann, jeg lover han ting, oppmuntrer han og synger masse. Har nesten konstant sanger på hjernen, og jeg kan gå en time på tur uten å gå tom for sanger. Trenger ikke iPod, haha.

Noen ganger er ikke min egen stemme og fortellinger nok. Da har jeg en aktivitet på lur. Jeg lukker øynene, og åpner dem igjen (wow!). Så ser jeg meg rundt. Det er rart hvordan man kan passere de samme husene, stedene og menneskene hver dag uten å registrere dem. Jeg har en del spørsmål jeg stiller meg selv:
1. Hvor er du?
2. Hva står du på?
3. Hvem bor her?
4. Hvordan er været her?
5. Hvorfor valgte du å gå hit?
6. Hvilken type bil/ blomst/ hunderase ser du der borte?

Hvis det befinner seg noen mennesker i nærheten, finner jeg på historier. De får navn, alder, yrke, bosted, dialekt, og personlighet utifra min egen fantasi og inntrykket jeg får av utseendet deres.

Hva i all verden gjør man på tur? Selve aktiviteten er så monoton, noen ganger avbrutt av å plukke bæsj da, men likevel. Det er kjedelig rett og slett.

Ozzy er ikke enig. Hans mening burde ikke telle så mye, hva skal han sammeligne det med? Ikke kan han lese eller diskutere noe som helst. Jaja, enkle gleder, det er jo sjarmerende.

Kanskje jeg burde snakke mer med mennesker.

Vanskelige valg.

I dag har jeg lyst til å spørre dere hva dere hadde valgt. Spørsmålene er hentet fra kapittel om genteknologi og bioteknologi i naturfagsboken min.

  1. Er det OK å overføre gener mellom arter?
  2. Ville du tatt imot et grisehjerte dersom det var den eneste sjansen du hadde på å overleve?
  3. Skal et par som har mistet barnet sitt i en ulykke kunne klone barnet?
  4. Er det i noen tilfeller OK å klone mennesker?
  5. Bør det tillates å forske på embryo, eller bruke celler fra embryo (befruktede egg) til å hjelpe syke mennesker?
  6. Dersom flere i familien din hadde dødd av Huntingtons sykdom (en sykdom som bryter ut i 40-årsalderen, har ingen behandling og man dør etter er par år), hadde du sagt ja til å ta en gentest for å sjekke om du kommer til å få Huntingtons?
  7. Er det OK å ta abort fordi fosteret har Downs syndrom?
  8. Bør eggdonasjon tillates i Norge? Har barna i så fall rett til å vite hvem sin biologiske mor er?
  9. Er det OK å hjelpe kvinner i 50-60 årene med å få barn via eggdonasjon?
  10. Bør lesbiske ha mulighet til assistert befruktning, og bør homofile få adoptere? 

Vanskelige spørsmål!
Noen er umulige å svare på, fordi man ikke vet hva man ville valgt uten å være i den situasjonen.
Mine svar:

  1. Kommer an på hensikten, i utgangspunktet ja.
  2. Definitivt.
  3. Nei. De kan lage et nytt barn.
  4. Nei. De eneste klonene det er OK å lage er de naturlige, eneggede tvillinger.
  5. Ja, det synes jeg. Embryo kan bli mennesker, men de er det ikke.
  6. Vanskelig! Hvis ikke jeg hadde tatt en gentest hadde jeg sikkert bekymret meg frem til jeg var 50 år gammel, og da for ingen grunn. Hvis jeg fikk vite at jeg kom til å dø før jeg ble 50...så ville hele livet blitt forandret. Jeg tror jeg ville ha testet meg.
  7. Ja. Usikker på hva jeg selv ville ha valgt.
  8. Usikker på denne. Barn bør ha rett til å vite hvem sine biologiske foreldre er. Synes nok at eggdonasjon bør tillates...?
  9. Nei. Må være en øvre aldersgrense.
  10. Ja...!

Svarene våre er avhengig av personlig overbevisning og holdninger. Det som føles riktig for noen, kan føles helt feil for andre. Derfor er det så vanskelig å lage lover rundt dette, fordi det alltid vil være uenighet. Etikk er ikke lett.

Hva svarer du?

Voksne kvinner MÅ ikke ha kort hår.

Nå har jeg våknet fra dvalen min, kommet meg ut av sengen og tatt en dusj. Mens jeg var sengeliggende tenkte jeg på mye forskjellig. Blant annet hårfrisyrer.

Hvorfor har "alle" kvinner over 40 år kort hår?? Det spiller ingen rolle om du kler det eller ei, med en gang du blir (godt) voksen klippes håret av. Det hjelper ikke å ha en "frekk" frisyre med èn rød stripe i luggen heller.

Dette er et norsk fenomen. Hvis du tilbringer litt tid i utlandet, for eksempel i Russland, England eller USA, så vil du når du kommer tilbake i Norge legge merke til alle de kortklipte kvinnene. Jeg synes det er rart. Langt hår er fint! Er det en slags myte om at langt hår på en 50 år gammel dame = heks? I så fall er det feil. Her må frisørene ta sin del av ansvaret, ikke vær så klippeglade. På Bli-Ny sidene i ukeblader blir håret nesten alltid klippet kort og farget. Er det alltid nødvendig med en kort frisyre? En kort frisyre med farge er i hvert fall mye bedre enn en grå frisyre.

Flate sko, dongeribukse og allværsjakke hele året er også et kjennetegn på en voksen norsk kvinne. Det at man har vært gift i 20 år og ikke trenger å være på "sjekkern" betyr ikke at utseendet trenger å komme i siste rekke.

Men for all del, jeg forstår dem veldig godt.  Langt hår tar lengre tid å vaske, høye heler ødelegger føttene, og allværsjakken er...(nei, finner ikke en unnskyldning for denne.)

På en måte er det fint at man ikke trenger å bruke tid på utseende for å bli akseptert. Likevel tar kjedsomheten overhånd, alle ligner jo!

 I Russland er det ganske spesielt, kanskje jeg skal skrive om russiske kvinner senere. Det er helt utrolig hvordan de klarer å gå normalt på 1 meter høye hæler (nesten).
 Vi trenger ikke dra lenger enn til Danmark for å finne kvinner som pynter seg mer enn nordkvinner. Der har de forresten også veldig fine hus og design.

nicolekidman1300400  marciacrosspicture1 
juliarobertspa468x633  15oprahlg  

Tanker om en kirkegård.

Nesten hver eneste dag er jeg på kirkegården.

(se for dere en mystisk, ung jente med blek hud, svart sminke, hår ned til livet og skjørt i mørke farger i glinsende stoff, som beveger seg, nei svever!, rundt på kirkegården etter solnedgang, uansett vær, hele året).

Her er noen av mine kirkegårdstanker:

Hvorfor begraver vi mennesker? Døde mennesker, som oftest. Så kan de ligge i jorden, sminket og velkledd, i kister som koster tusenvis av kroner. Oppå dem heller vi jord, som vi planter blomster i. Noen ganger spar vi litt i jorden, tenner et lys, men som oftest står vi oppå dem og tenker på det som var.

Neei, det virker ikke helt normalt for meg. Hvorfor for all del bevare kroppene? Finnes det noe mer ubrukelig enn døde mennesker? Kari Jaquesson liker å si at kropp er ikke noe man har, det er noe man er. Men hvorfor blir da kroppen liggende livløs igjen når vi dør? Vi er ikke der, men kroppen er der.

Jeg assosierer det å grave ned døde dyr med nettopp døde dyr. Da tenker jeg på fisker, hamster, kaniner og til nøds en katt eller hund. De kan få råtne og bli spist opp av småkryp. Men mennesker? Alle tilhører vi dyreriket, men jeg vil påstå at mennesker fortjener en litt bedre behandling.

På en måte lever vi lenger under jorden enn over jorden. Hvis du lever i 80 år, blir begravd, så vil kisten din og liket ditt ligge under jorden hele din levetid og vel så det. Jeg vet i grunnen ikke hvordan praksisen er, hvor mange år det tar før de åpner opp plassen din (hva gjør de med kisten? er den der??) og bruker den på nytt. De kan vel ikke utvide kirkegårdene for evig heller?
Må lese på wikipedia om hva som egentlig skjer med kroppen nedi bakken.

Jeg liker kirkegårder, det er ikke det. Men jeg liker dem pga. stillheten, de grønne omgivelsene, og mangel på mennesker og trafikk. Det faktum at jeg er omringet av døde kropper er bare noe jeg har akseptert. Tenk om man kunne ta en liten del av lagringsplassen for likene, og gjøre dem om til en park istedet! Selvfølgelig med inngjerdet hundepark.

 Dessuten er det helt naturlig å ønske en grav, et minnested for den avdøde. Et sted man kan gå. Men trenger man å stå oppå liket for å føle seg nær en død person?

Selv vil jeg definitivt kremeres. Da bidrar jeg dessverre ikke til naturens kretsløp (spis og bli spist), og ikke er det miljøvennlig heller. Dessuten vil muligens naboene til kremeringsanlegget bli sure på grunn av lukten av brennede kropper. Men det får så være. Om mulig skal alle organene ut og vekk, så skal hele "meg" brennes og hvis noen vil kan de få urnen og ha den i stuen. Eller de kan hive restene av min kropp utover havet eller noe sånt.

I India har de kommet langt synes jeg. Der kremeres nesten alle. Okei, måten det gjøres på er noenganger vel grotesk, med åpne likbål rundt i gatene, men man kan ikke forlange for mye. I USA er det også mye vanligere med kremasjon, og så ha urnen stående hjemme. Jeg husker jeg møtte noen med litt aske i en beholder rundt halsen, som et vakkert smykke. Uvant for oss, men egentlig litt fint.

En ting jeg lurer på, er hvorfor det på ferske graver er en stor jordhaug over bakken? Denne er formet som en kiste, men blir mindre og mindre etterhvert. Kisten ligger jo ikke oppå bakken.

Ikke alle i Norge er kristne (surprise!) men over 90% har en kristen begravelse. Det er ikke vanlig her å ha alternative minnestunder. Jeg vet ikke om det er mulig å ikke bli begravd på en kirkegård, men på en Humanistgård eller bare Gård? Finnes sikkert dem som synes det virker fint å bli begravd, men som ikke er kristne.

Drømmescenarioet mitt, hvis jeg kan si det på den måten, måtte være å donere bort alle organene, bli kremert, ha en begravelse/minnestund, med fin musikk og favoritt diktet, i HEF, spredd asken, og så minnes over alt. For eksempel hvis det kom en bulldog gående, så kunne de tenke på meg.

I den forbindelse poster jeg et utdrag fra et dikt jeg har postet her før, men siden det er favoritt diktet mitt så gjentas det:
Do not stand at my grave and weep,
I am not there, I do not sleep.
I am in a thousand winds that blow,
I am the softly falling snow.
I am the gentle showers of rain,
I am the fields of ripening grain.
I am in the morning hush,
I am in the graceful rush
Of beautiful birds in circling flight,
I am the starshine of the night.
I am in the flowers that bloom,
I am in a quiet room.
I am in the birds that sing,
I am in each lovely thing.
Okay, det var nesten hele diktet da. Det er bare så fint!
 alban89a
Vil du begraves eller kremeres, eller noe annet?

Hva er annerledes på en kristen skole?

Noen av dere har kanskje lagt merke til at jeg går på en kristen skole, men jeg har aldri skrevet et innlegg som bare handler om det før. Det skal jeg gjøre nå. Av alle elever i Norge er det en liten prosent som går på en kristen skole. Jeg tror at det finnes en del myter om hvordan det egentlig er. Jeg kan ikke snakke for alle de kristne skolene, for de er nok ganske forskjellig.
Skolen jeg går på, Danielsen VGS, er en av flere Danielsen-skoler men er den eneste videregående. Her i Bergen har vi  Danielsen Ungdomsskole og Danielsen Intensivgymnas. På Sotra finnes det Danielsen Ungdomsskole Sotra og Danielsen Barneskole Sotra.

Når jeg bestemte meg for å begynne på Danielsen, var det mange som ikke kunne skjønne hvorfor i all verden jeg valgte akkurat den skolen. Jeg synes også det er rart. Jeg fikk høre at der er alle super-kristne, det er ikke lov å danse på ballet, det er bare kjedelig folk og ikke noe liv. Det brydde jeg meg ikke om, og begynte i en klasse uten å kjenne noen der. Det viste seg å være et lurt valg og absolutt ikke noe problem.

Skolen er ikke privat, men en friskole. Skolepengene tror jeg ligger på rundt 10.500 i året. Du må søke utenom Vigo, og må takke ja eller nei før sommerferien. Når du begynner i første, har du også fått plass i 2. og 3. klasse.

Hva skiller skolen min fra offentlig vgs?
  1. Man betaler skolepenger.
  2. Man søker ikke via. Vigo.
  3. Alle lærerene er kristne.
  4. Det er bibelvers malt på veggene.
  5. Vi har kapell og skoleprest.
  6. Vi har skolesamlinger i Pinsekirken.
  7. Vi har påskegudstjeneste i tillegg til julegudstjeneste.
  8. Vi har lysgårsandakt en del ganger i løpet av året, f.eks i forbindelse med påske eller advent.
  9. Vi har høytalerandakt et par ganger i uken, varighet på 5 minutt.
  10. I første time har læreren ord for dagen (men det hender de glemmer det)
  11. Det er et stort kristent miljø blant elevene. 
  12. Vi har ikke seksual-undervisning, men 1 dag med Helse-og Samliv undervisning.
  13. Vi har 2 timers kristendomsfag hver uke, så vi har litt flere timer enn andre skoler. Til gjengjeld trenger vi bare å velge to programfag i 3.klasse, og i 3.klasse har vi RLE.
  14. Vi har ikke skoleball, men adventsfest. Og nei, der er det ingen dansing. 
  15. Hvert år sendes 30 2.klassinger til en amerikansk skole i Minnesota, hvor de bor og går på skole i ett år. Denne skolen er også kristen.
Det er alt jeg kommer på, og det var jo en del. Det høres mye ut, men i hverdagen tenker jeg ikke over det. De første månedene synes jeg det var vanskelig, fordi jeg ikke er kristen. Men man blir vant til det, og jeg har lært masse om Bibelen og kristendom i løpet av året. Miljøet på skolen er kjempebra, og det er ikke sånn at den som fester mest er mest populær. Drikke, sex, mote og andre typer press er fraværende.

Jeg mener at det er bra å gå på en skole med mange forskjellig type mennesker. Når jeg som ateist går på denne skolen, blir det et større mangfold av meninger og alle er ikke alltid enig. Jeg tror det er sunt å omgås folk med livssyn som du ikke deler, for da lærer man respekt og toleranse. I samfunnet er de kristne en minoritet, mens på skolen min er de en majoritet. Noen ganger har jeg følt meg "alene" (f.eks er jeg for den nye ekteskapsloven), men det er faktisk ganske mange ikke-kristne på skolen også så det trenger jeg ikke å føle. Venner er venner uavhengig av religion.

Konklusjon: Hvis du er kristen eller interessert i kristendom, vil jeg definitivt anbefale Danielsen. Skolen har fine lokaler, perfekt plassering, godt faglig og sosialt miljø. *reklameplakat*

Kvinneloven i Afghanistan.

Da jeg leste forslaget om ny "kvinnelov" i Afghanistan, ble jeg mildt sagt overrasket og provosert.  At det er mulig å seriøst vurdere en så diskriminerende og farlig lov, er helt utrolig. Ja, jeg synes den er farlig fordi den blant annet sier at menn skal kunne ha sex med konene sine uten at de vil. Altså, voldtekt.

Som om ikke det var nok, forbys kvinner også å dra fra hjemmet, søke jobb, gå til legen eller skaffe seg utdanning uten at mannen godtar det. ???? Skal ikke kvinner få ha noen bestemmelsesrett over sitt eget liv? Jeg forstår det ikke. Kvinner har selvfølgelig ønsker, ambisjoner og drømmer i like stor grad som en hvilken som helst mann. Hvorfor skal hans mening bety mer enn hennes, når det ikke engang angår han?

Ja, jeg vet at religionen kommer inn i bildet her. Likevel, religion er ikke grunn til å frata halvparten av landets shiamuslimske  befolkning (3 millioner kvinner)  menneskerettigheter. Selv om jeg har lest Tusen Strålende Soler, har jeg aldri tenkt mye over hvor mye lengre likestillingen har kommet i for eksempel Norge i forhold til mange andre land. Det er nok derfor jeg ble overrasket.

Heldigvis har dette lovforslaget ikke blitt fobigått i stillhet. Blant annet er Stoltenberg helt klar på at den er uakseptabel.

Loven skal nå gjennomgåes på nytt.

En grønn hverdag?

Hvis jeg skulle velge en farge på hverdagen min, ville det vært grønn? Nei, tror ikke det i grunnen. Heller grå.

Neida, så gale er det ikke. Jeg heter jo Solstjernen.

Det jeg prøver er å stille spørsmålet "Har jeg en miljøvennlig hverdag?".

La oss se.

Transport: Godkjent. Buss, og føttene mine.

Mat: Vanlig mat, null kjøtt. Det vil jeg også si er godkjent, må jo få noen plusspoeng for å være vegetarianer. Men det er nada økologisk, frittgående eller sånt. Langreist frukt og grønt, first price produkter og sjokolade som ikke er fair trade.

Strøm og sånt:
Dåårlig. Dataen er på twentyfoursevunh! Men det er en varmepumpe her. Også tar jeg av lyset når jeg går. Og ser ikke mye TV.

Annet:
Ja, vet ikke helt hva mer det er i hverdagen. Men jeg er ikke medlem av noen miljøvern-organisasjoner... Er medlem av NOAH, som jo er bra for miljøet også. Har en sykkel, den kan brukes. Jeg bruker økologisk hårfarge. Drar på Roskilde, og der er det noen ganger at overskuddet går til en grønn sak. Jeg var med på skolerevyen, som hadde Miljø som tema...*desperat lete etter flere plusspoeng*
Bruker MASSE varmt vann, rettetang, engangsprodukter, ikke sparepære eller sparedusj.

Totalvurdering: Aiai, her var det rom for forbedring! Men du skal ha for innsatsen.

Jeg utfordrer alle som vil til å granske sin egen hverdag på samme måte. Og ja, du vurderer deg selv. Lykke til!

Jesus Christ.

Jesus hang på korset. Skiltet over hodet hans sa " Dette er Jesus, jødenes konge" .
Han ble dømt til døden, anklaget for blasfemi.

Vanligvis torturerer man for å få en tilståelse, ikke for å drepe. Da er det grenser for hvor mye skade man kan påføre et menneske.
Men i Jesus sitt tilfelle spilte det ingen rolle. Målet var å påføre han så mye smerte at ville dø. Noe han også gjorde, til slutt.
Først ble han spyttet på, hånet, ydmyket. De stakk kraftige nagler inn i begge håndleddene, og fotbladene. Kroppsvekten hans gjorde slik at det var en stor påkjenning for hendene, og svært smertefullt. Kroppen var sammensunket, han fikk ikke puste. For å trekke pusten måtte han rette opp kroppen, ved å rette ut beina, som selvfølgelig var svært smertefullt.
Han måtte bære sitt eget kors, på ryggen, til stedet han skulle drepes.

Mennesker sto rundt ham og så på. Jesus ble ikke korsfestet alene. Det var andre forbrytere ved siden av ham.  Det var vanlig å henge flere dager på korset, før døden kom. Men det tok ikke like lang tid for Jesus. Bare ni timer.

"Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?" sa Jesus rett før han døde. Ble han forlatt, eller ble han endelig befridd?

Hvorfor belemrer jeg dere med denne tragiske historien egentlig? Vel, litt fordi jeg fikk tilbake kristendomsprøven min, som handlet om nettopp korsfestelsen, og litt fordi det er rart å tenke på. De fleste mener at Jesus har levd. Det er jo en utrolig historie, uansett om han dro opp til Himmelen fra korset eller om han ikke dro noen steder i det hele tatt.

Jeg har inntrykk av at de fleste vet hvordan Jesus døde, uten å ha tenkt over hvor brutalt det var, og hvor spesielt det er at èn person betyr så mye for millioner av mennesker i dag. Men Jesus er langt ifra den eneste som har hevdet å ha vært Messias oppigjennom årene. Han er ikke den eneste som har oppfylt profetiene. Han er ikke den eneste som har fått en gruppe tilhengere i sin samtid. Han er ikke den eneste som har blitt drept, korsfestet, på grunn av dette. Likevel er det bare hans historie vi kjenner.

Jeg har lest en del i Bibelen, det er vel det lureste dersom man er nysgjerrig på den kristne religionen. Den er utgangspunktet, så får man selv velge å tro eller ikke.

Tror du Jesus levde? Tror du han var Guds sønn?

(igår var det besøksrekord her på bloggen! aner ikke hvorfor, men hadde likt å visst)

Things to do before I die.

Siden jeg er en av dem som ikke tror på liv etter døden, og heller ikke flere liv, så vil jeg veldig gjerne utnytte dette livet jeg har.  Inspirert av Anna  har jeg laget denne oversikten. Her er noen av greiene jeg har lyst til å gjøre:

Lære flytende spansk
(dette håper jeg blir oppfylt i løpet av neste år)

Lære flytende fransk
(og besøke Paris mange flere ganger)
paris4

Bo mange år i utlandet
(hvis neste år går i boks har jeg 4, men håper det blir mange flere)

Hoppe i fallskjerm!
(dette SKAL jeg gjøre, woho!)
fallskjerm1


Besøke Roskilde for alltid
(blir nok lei etterhvert, men kanskje de neste 10 årene? Mange konserter anyways)
prphoto2003

Ta alle tatoveringene jeg ønsker meg
(såklart, det må gjøres)

Gifte meg!
(Human-Etisk vielse, utendørs, i Sør-Afrika) (lov å drømme)

Baby!
(Gutt skal hete Timian, jente Elvira, eller Alva.)

Kjøpe en orientalsk katt
(vakreste kattene)
osh

Lese masse bøker
(må i hvert fall komme igjennom en del av bøkene som er presentert i boken "1001 bøker du må lese før du dør")
1001boker



Stor motorsykkel roadtrip
(kanskje i USA?)
150ccmotorcycle



Studere interessante ting
(har ikke peiling på hva, men noe skal det være)

Lære å spille trommer
(alltid hatt lyst til, får melde meg på et kurs)

Besøke Australia, Sør-Afrika, land i Sør-Amerika, Vestkysten i USA, dra på safari

Lære meg å stupe, og å ikke holde meg for nesen under vann
(å ikke kunne dette er flaut)
agunderwatergirl

Danse selskapsdans
(det ser meget tøft ut)
background3ballroomdancingparisithacanightlif

Svømme med delfiner
(de er kjempesøte. har svømt "med" haier, men var ikke så mye kontakt mellom oss, hehe. )

Dette var det jeg kom på akkurat nå.
Det er deilig å være ung! Masse forventninger. Men de vise sier at ting aldri blir som planlagt.

(bilder fra googlesøk)

Har dere noen av disse til felles med meg? Hva?

Sex- dagen vår.

Vi har hatt sex dag på skolen i dag. Formelt heter det Helse og Samliv, men det er jo en sex-dag. 8 timer, faktisk.

Hvem var lærerene? Skolepresten og helsesøster.

Hva lærte vi om? Vel, det var mest diskusjoner. Vi definerte begrepene kjærlighet, forelskelse og sex. Så snakket vi mye om "Hva sier Bibelen om sex?" og om å vente. Vi hørte til og med en pop-sang om å vente (til ekteskapet altså).

Så fikk vi heldigvis litt fakta også, om de mest utbredte kjønnssykdommene. Her hadde de ikke inkludert HIV, så det klagde jeg på. Vi snakket om prevensjon og abort (livet starter i unnfangelsen, vi har ikke rett til å bestemme at et menneske skal dø).

Senere var vi innom homofili & homoseksualitet (Hva sier Bibelen?). Her ble det også sagt at dersom en mann blir voldtatt av en mann kan han bli bifil (siden det er et valg), og jeg reagerte ikke spesielt på det når det ble sagt.  Men jeg skjønner at andre reagerer, tatt ut av sammenheng høres det ganske drøyt ut.

Vi "sa noe om"  onani, porno, voldtekt, og om å leve i sølibat.

Jeg hadde lenge sett frem til denne dagen, fordi jeg vet at dette er helt nye og uvante synspunkt og vinklinger for meg. Min tidligere seksual undervisning har ikke lignet dette i det hele tatt. Det var interessant å få sett saken fra et kristent ståsted, selv om jeg er uenig med ca. alt.

Det som bekymrer meg litt, er at mange i klassen aldri har hatt annen seksualundervisning. Generell fakta om anatomi og biologiske "fenomener"  innenfor seksualitet er noe alle burde vite. Hvordan bruke kondom, hvor teste seg for kjønnssykdommer, hvor kjøpe angrepiller osv. er noe de gjerne kunne sagt. Selv om jeg egentlig regner med at de fleste vet dette.

Jeg er ikke annerledes enn de fleste nordmenn. De som venter til ekteskapet er en minoritet. Men i klassen min er jeg en minoritet.  Det er rart, og uvant. Man kan få følelsen av at ingen deler dine holdninger. Så kommer jeg ut av klasserommet, og det går opp for meg igjen at jeg er helt normal.

Intervjuet i dag gikk strålende. Imorgen sender jeg avgårde et skjema til, og Teacher Recommendation. Så er det bare å vente på resultatet!

Den perfekte butikk opplevelse.

Jeg skulle bare kjøpe is, til milkshaken min. Og bringebær syltetøy. Jeg hadde en 100-lapp.
Siden jeg var først var i butikken, lette jeg etter Appelsinsjokoladen til Freia. Den formet som en appelsin, vet du. Den vi spiste som små barn, den som er så god! På kiwi butikken jeg pleier å gå på så har de ikke sjokoladen.

Men nå fant jeg den. Rett foran meg!
Jeg stilte meg i den lange køen, litt skuffet siden jeg hadde dårlig tid.

Hva skjer? Jo, en kassemann går forbi meg, bort til en tom kasse, og sier kassen er åpnet.
Det var en mann som kom frem før meg,  (han skulle mistenkelig nok kun ha 2 øl), men da han så meg lot han meg gå foran ham.

Gjett hvor mye det kostet? Jeg hadde absolutt ikke regnet på det.

Det kom på 99,50!! Både meg og kassemannen synes det var ganske morsomt.

Appelsinsjokoladen smakte forresten mer appelsin enn jeg kunne huske. Men den er pen, da.

Nå har jeg besøk av noen fra fødebyen min, som faktisk er Ramsund (laaangt oppi Nord), og så skal jeg forberede noen spørsmål til intervjuet med STS i morgen!


Ha en fin kveld videre!

blogg 001

blogg 002




Go'Morgen reklamene..

Hver gang jeg hører reklamen for Go'Morgen yoghurt på radioen blir jeg irritert. Jeg vet det er dumt å irritere seg, men halloo!

Hvis dere ikke har hørt dem, så er de sånn : Noen har spist go'morgen yoghurt utenom morgenen. Dette kan da ikke være lovlig eller normalt.

Blæh, alle skjønner at det er helt vanlig og greit å spise go'morgen til alle døgnets tider.
Derfor er reklamen fordummende og nedlatende. Og unødvendig.

Men det som irriterer meg mest er det damen sier på slutten av reklamen. "Go'Morgen yoghurt gir energi og er sunnere enn mange av alternativene."
Hvorfor? Fordi de prøver å få yoghurten til å virke sunn. Ha, ha.
 Den er "sunnere" hvis alternativene er smågodt, sjokolade, iskrem, eller andre søtsaker.
 Den er absolutt ikke sunnere enn vanlig snacks-alternativ som havregryn, skiver, knekkebrød, frukt eller nøtter.

Ellers liker jeg yoghurtene (spesielt de gule og grønne), men det er ikke hverdagsmat. Bare se på sukker innholdet.


Drama ved overgangen.

Den grønne ambulansen suser i motsatt kjørefelt, og snart forsvinner lyden av sirenen.
Det lyser grønt, men på andre siden av krysset er det kø av biler. Best å ikke kjøre over.

Bilen bak tuter. Mannen i den fremste bilen snur seg, og gestikulerer uklart gjennom bakvinduet. Mannen blir grønn og jeg går over. Mannen blir rød. Trafikklyset grønt.

Fortsatt kjører ikke mannen. En eldre herre, vel passert de seksti. Mannen i bakbilen hamrer på fløyten. Han er ung, mørk, kanskje har han røtter i et annet land.
Det virker vel som om han fremste ikke har fått med seg at han kjøre, at han er gammel og treg. Kanskje har ikke den unge mannen fått med seg at det ikke er mulig å kjøre over enda.

Den eldre mannen åpner døren, går ut. Den unge mannen ruller ned vinduet. Han eldre prøver å forklare seg, men blir møtt av en kraftig salve med banning og raseri.
Han går fort tilbake til sin egen bil, og han unge holder inne fløyten. Så kjører de.

Sinnataggen gjør en skarp sving, det hviner og han er nær ved å krasje inn i bilen i det andre feltet.

Jeg snur meg mot hun andre fotgjengeren som har fulgt med, en dame vel passert de åtti.
"Han var nå litt vel sur," sier jeg
"OM han var! Ja, det er bare å riste på hodet når man møter sånne! Tar ikke lange tiden før det klikker helt vet du, når adrenalinet pumper."

Hun har nok rett. Jeg tror ikke det er tilfeldig at dette var en hendelse mellom menn.

Men hallo, det er ikke liv og død (som oftest).

Og uansett, man skjeller ikke ut en eldre mann som gjør så godt han kan.

Frister ikke så veldig å ta sertifikatet, egentlig.

Ka e en bergensar?

Jeg er, jeg er. Eller er jeg egentlig det?

Bergens Tidende har i det siste hatt en serie som heter "Ka e en bergensar?" hvor de intervjuer folk som bor i Bergen om hva en bergenser er, hvordan man blir det, osv.
Mange sier at det kommer an på hva du selv føler, føler du deg som en bergenser er du det, selv om du har bodd her bare ett år. Det er den snille definisjonen.
Andre sier at dialekt, fødested, hvor foreldrene er fra, hvor du er oppvokst er avgjørende.

Selvfølgelig er jeg en bergenser, har jeg tenkt mens jeg har lest reportasjene.  Det er det eneste byen jeg er fra, og alle har vel en hjemby eller hjemsted.

Så gikk det opp for meg. Noen mener at JEG ikke er bergensk! Helt seriøst kjente jeg en fysisk uro og uvelhet når jeg tenkte på det. Identiten min ble ristet, roten min dratt opp og alt snudd på hodet.

I avisen i dag. To menn fra Jølster, mente at man må være født og oppvokst i Bergen.  Jeg oppfyller ikke disse kravene. Jeg føler at jeg burde oppfylle dem.

Siden jeg er født i Harstad, og oppvokst i Bergen "bare" 6 år, er jeg ikke like bergensk som mange andre. Det irriterer meg.
Men jeg snakker Bergensk, bor i byen, elsker byen, og har bergenske foreldre. Så det er i grunnen ingen tvil om hva som er byen min. Hjembyen min? Ja, det også. Harstad har jeg null minner fra, det var mest tilfeldig at jeg ble født der.
Så der fikk vi oppklart det. Jeg er vestlending, og Bergenser. Så får andre ha sine egne definisjoner.

Hva er din hjemby eller ditt hjemsted?

Det beste i livet

Jeg har lest dette et sted : "Livet er fullt av ondskap og elendighet, det er bare såvidt nok lys til at alle ikke dreper seg selv".

Det må sies å være et pessimistisk livssyn. Blir deprimert bare av å lese det. Som dere kanskje har skjønt, er jeg ikke en pessimist. Derfor skal jeg nå lage en selvkomponert liste over hva som gjør livet verdt å leve:

-Mennesker 
Vi er alle sosiale dyr. Det ligger i vår natur. Nobody wants to be alone. Innenfor dette punktet kommer vennskap og kjærlighet også. Kjæledyr er også kjempekos og nødvendig i hvert fall for min del.

-Mat
Oooh, mat er et av livets goder! Nam, rett og slett. Og tenk, vi MÅ spise mat hver dag! Kjempelurt!

-Musikk
Ingenting endrer humøret ditt så effektivt som musikk. Musikk betyr mye for veldig mange mennesker. Musikk er for alle. Helt klart et av livets lyspunkt.

-Reiser
Å oppleve. På vår kjære Tellus planet. Forandring.

-Materielle ting
Hmm, ja, det er gøy da. Shopping-kick liksom.

-Bøker og film, spill
Virkelighetsflukt! helt nødvendig noen ganger.

-Muligheter
Vi har enormt med muligheter. Vi kan alltids gjøre noe annet, så ingenting trenger å bli kjedelig. Vi kan plutselig flytte til Bangladesh, bytte navn og jobbe som gate-tryllekunstner. Hvis vi vil.

Dette innlegget var kanskje ikke så positivt, siden jeg faktisk ikke klarer å finne på flere ting...men det får holde.
Det må nesten holde.

Har dere noe mer å tilføye?


Et bedre sted?

Jeg leste VGHelg i går, som alle andre lørdager, helgen er ikke helt den samme uten.
Det var et intervju med Sturla Berg-Johansen. Det var greit, siden jeg fra før bare visste at han var programleder, og tidligere alkoholiker.

VG hadde selvfølgelig slått stort opp noe Sturla sa som er kontroversielt og politisk ukorret. Han sa at verden hadde vært et bedre sted hvis kvinner ikke hadde gått ut i jobb.

Jeg kunne ikke vært mer uenig. Og jeg blir provosert. Håper virkelig han får mange negative reaksjoner nå. Hvordan kan han lede et program som heter Damenes Aften?  Jeg klarer ikke å forstå hvordan noen kan mene at kvinner ikke bør jobbe. Halvparten av verdens befolkning er kvinner. Skal vi la denne arbeidskraften bli sløst vekk? Hvorfor? Er det ikke  bruk for oss, annet enn hjemme på kjøkkenet og i fødestuen? Hva med kvinnene som ikke vil ha barn? Er det noe biologisk galt med dem? (nei!)

Ennå er det ikke nok kvinner i jobb. Da tenker jeg på utviklings landene. Jeg tror verden hadde vært et bedre sted dersom flere kvinner jobbet.
Tenk hvis det historisk hadde vært den likestillingen vi har i Norge i dag? Hadde mennesket drept hverandre like ofte?

Noen steder er jeg enig med Sturla. Jeg mener også at det er vesentlige forskjeller mellom kvinner og menn. At det skal være forskjeller mellom kjønnene.  At kvinner biologisk sett er mer omsorgsfulle, mindre opptatt av makt.  Det betyr ikke at kvinner ikke skal jobbe.

Nei, jeg blir bare oppgitt.

Drømmer.

Læreren spurte meg, hva drømmer du om?
Hun spurte de rundt meg i rommet. De fleste sa jeg vet ikke, ingenting, ikke noe spesielt. Kanskje de bare ikke ville dele.
Jeg sa det første jeg kom på. Jeg drømmer om å bo i utlandet, jobbe som diplomat på en norsk ambassade, ha en mann, et par barn kanskje. Om å være fornøyd med livet, ha en karriere jeg kan være stolt over. Om å studere i utlandet, komme inn på UDs aspirantkurs. Jeg har hørt at livet aldri blir som du planlegger. Så kanskje dette forblir en drøm.

Dagen etter jeg hadde svart i klassen, fikk jeg en ny drøm. En drøm hvor jeg tok motorsykkel sertifikatet, hvor jeg hadde en glorete rød lærdrakt, svart hjelm, svarte boots, egen sykkel. Jeg suste på langturer over hele Norge, med ett av barna festet på ryggen min. Jeg skulle kjøre så forsiktig. Når jeg elegant dro av hjelmen, skulle folk sperre opp øynene når mitt lange, bølgete knallrøde hår ble løslatt og flommet nedover skuldrene på lærdrakten. Ryggen og armene var dekket av intrikate tatoveringer, med alt det som betydde mest for meg.

I dag drømte jeg annerledes. Jeg vil bo i en enebolig, med to hunder (derav en bulldogge), katter, hage. 10 minutters kjøring bortenfor er en stor, vennlig skog. Med minst et vann, turstier, og få andre folk. Her skulle jeg gå minst en time hver dag, med hundene løse. Om vinteren lekte de i snøen, om sommeren svømte de i vannet, og jeg skulle være i topp form. Kanskje en liten familie, kanskje jobbet jeg hjemmefra. Jeg skulle invitere til besøk i hagen om våren, og ake i skogen om vinteren.

Kanskje blir det ingen av disse drømmene, men jeg får sikkert nye etterhvert som tiden går. Eller kanskje det blir alle?

Skolen, et fristed?

Et sted å være, et sted å slappe av, henge med venner, gå rundt i joggebukse, surfe på nettet og tygge tyggis. Dra til butikken, kjøpe snop, komme for sent, irritere seg, stresse, klage, le.
Tenker du sånn når du tenker på skole?

For noen er skolen et fristed. Et sted å småsove gjennom timene, alltid lengtende mot friminutt og ringeklokken.
Hjemme er det travelt. Trening, venner, lekser, pugging, husarbeid, tv, dårlig tid.

Jeg vet ikke om det er sånn for de fleste ungdommer, eller bare en del. Jeg er ikke en av dem. Trodde jeg.
Jeg trodde skolen var et sted å lære, jeg pynter meg nesten hver dag, jeg følger med, kjøper ikke snop eller lunsj, kommer ikke for sent, gjør det jeg skal.
Men hjemme da? Er det fristedet mitt? Jeg føler ikke det lenger.

Det første jeg gjør hjemme er husarbeid, rydder kjøkkenet. Så er det rett ut på tur med hunden min. Så er det middag. Trening. Lekser og pugging. 2 prøver i uken. Legge seg tidlig for å være uthvilt neste dag.
Jeg har selvfølgelig valgt det selv. Men jeg gjør jo nesten ingen ting, i forhold til mange andre. Jeg har bare meg selv, Ozzy og Morell. Et kjøkken, en prøveplan, en blogg. Trening her og der. Det bør ikke være for mye.

Likevel, skolen blir mer og mer som et fristed.

Hva er ditt fristed?

Synnøves Rockering og meg.

Det er egentlig litt flaut.
Mitt inntrykk av Synnøves Rockering er at det er trim for vi over 60. For å bedre balansen og forhindre benbrudd.

I går kjøpe jeg en blå og hvit rockering, med en DVD, til 400 kroner.
Nå skal jeg altså hver tirsdag, torsdag og 1 gang i helgen gjennomføre programmet. Synnøve snakker behagelig på lerret som dekker hele veggen, også står jeg der og prøver å følge med.

bildes1

Jeg trodde det var enkelt. Synnøve forsikrer meg om at "det er heelt normalt å bruke tid på å mestre denne øvelsen". Likevel!
Jeg klarer ikke å få den teite ringen til å rocke mer enn 10 sekunder. Det er lavmål! På skjermen står Synnøve smilende og har full kontroll, med små bevegelser sender hun rockeringen rundt midjen i høyt tempo.
Jeg står der og rocker hele kroppen i desperate forsøk, hver eneste gang faller ringen ned på gulvet.

Ikke nok med det, nå skal vi rocke ringen rundt låret mens vi balanserer på den andre foten.

Jeg skal rapportere tilbake om en måned, folkens. Dette må jeg klare.

(les om rockeringen på www.rockering.no)

Det er ikke perfekt.

Det er faktisk ikke perfekt. Ikke helt. Det er bra, men kunne ha vært bedre.
Jeg snakker selvfølgelig om Twilight-bøkene. Okei, jeg skjønner at det blir litt mye twilight. Det er tross alt en klissete vampyr historie med bred oppslutning blant 12-13 åringer som nettopp har kommet i puberteten.

Men jeg bare skrive om irriterende twilight ting. Dere vet at jeg tenker for mye. Jeg er nå halvveis i den fjerde boken, og har sett filmen. Dette inneholder masse spoilers!

Okei, først og fremst: Vampyrene drikker blod. De lever av blod. De puster ikke, spiser ikke, sover ikke, det eneste de trenger er blod. Menneske eller dyreblod, helst menneskeblod (for å bli ordentlig mett).

The Cullens er "vegetarianere", de drikker kun dyreblod. Disse dyrene dreper de. Hvorfor? Jeg synes det hadde vært lurt å ha en "dyrehage", hvor de tapper blod fra dyrene, så slapp dem fri. Dyrene hadde ikke trengt å bli skadet.
Eventuelt kunne de ha kjøpt blod fra en slakter.

Eventuelt kunne de ha ranet en blodbank, og dermed fått menneskeblod. Ingen vampyr trenger å drepe mennesker. Vi dør ikke av å gi blod. Likevel velger de å enten drepe mennesker, eller drepe dyr. Hva med kroppene da? Jeg lurer på hva de gjør med alle menneskekroppene...

2) Bella Swan er en tom person. Hun har såvidt personlighet. Vi ser boken fra hennes synspunkt, likevel er hun flat og tom. Hun er likegyldig til det meste, har ikke en historie/bakgrunn, det eneste av betydning i livet hennes er Edward og alt handler om hennes følelser om ham.
Hun forandrer seg ikke særlig heller. Bella er en klumsete, skjør jente som trenger beskyttelse.

3) Forelskelsen. Edward ble forelsket/tiltrukket av Bella pga. lukten av blodet hennes. Ikke personlighet. Like greit siden Bella ikke har en personlighet. Edward er veldig beskyttende, og også sjalu. Etter at de blir sammen har ikke Bella lenger noe hun skulle ha sagt. Edward tar mange viktige valg for henne, siden han vet best.

4) Sex-synet. Begge er jomfruer, selv om Edward har levd i over 100 år. Sex er noe svært farlig, likevel går det helt fint når de faktisk ligger sammen på bryllupsnatten. Gikk det bra fordi de er gift? Ingen av dem er religiøs i bøkene, men forfatteren er mormon så det har nok innvirkning. Bella må beskyttes mot sine egne ønsker/drifter. Hun blir presset til å gifte seg med Edward fordi hun vil ha sex med ham og fordi hun vil bli en vampyr.

5) Vampyr = Happy ending? Jeg er ikke ferdig med bok 4, men nå er Bella blitt en vampyr. Hjertet har sluttet å slå, og i tillegg er hun blitt mamma. HMM. Dette var noe Bella ønsket selv, så på en måte er det bra at hun fikk noe som hun ville. Vi får se.

Så ja, det er definitivt ikke perfekt, men veldig avhengighetsskapende.

Har du dårlig tid?

Hvis ja, svar på neste spørsmål.
Er tiden din dårlig?
Nei?
 Du sa jo nettopp ja.

Jeg lurer på hvorfor vi sier at vi har dårlig tid. Kan Tiden liksom være god eller dårlig plutselig? Jeg forestiller meg tid som en seig grøt som ikke forandrer seg, som bare er, og som gjelder for alle. 
 
Og så god tid, da. Hva skal det bety? Vi kan verken se, smake, føle,  eller lukte tiden, så den burde ikke kunne oppleves som god. Likevel kan vi si at en periode, epoke, era, tid er god. "Det var tider det", if you see what I mean.
Det forstår jeg.
For eksempel, hvis jeg har hatt en fin dag, burde jeg kunne si "tiden var god i dag".
Det burde funke, men det gjør det ikke. Det blir bare rart.

Det er en grunn til at vi sier at vi har dårlig eller god tid. Nemlig fordi alternativet ikke funker. Alternativet er vi har liten tid-vi har mye tid.
Når jeg tenker meg om så ser jeg noen feil her. Fordi folk sier "vi har liten tid nå". Men det er ikke snakk om generelt. Folk sier ikke "ah, jeg har så lite tid." Eller kanskje de sier det. Tror ikke det.

Uansett, jeg kjenner ikke Folk godt nok til å vite om de sier det eller ei.  Det blir feil anyways. Vi har alle like mye tid. Hver dag har like mye tid. Alle mennesker har like mye tid hver dag. Jeg har ikke mer tid enn deg, selv om jeg gjerne kan si at jeg har bedre tid enn deg. Selv om det ikke nødvendigvis betyr at jeg har det bedre i løpet av min tid enn du har i din tid.

Hele dette usammenhengende innlegget er et symptom på ett av mine problem. At jeg tenker for mye. Det var godt å få det ut.

Stephenie Meyer.

En forfatter som jeg liker veldig godt.

Hun har skrevet den famøse Twilight serien, og siden jeg er jente elsker jeg den serien. Så vidt jeg vet holder hun på med bok 5 i serien, jeg er på bok 4. I'm getting there.

I mellomtiden har hun funnet tid og krefter til å skrive en annen murstein av en bok. Nemlig The Host. Som jeg nettopp er ferdig med. Den er nesten like bra. Nesten fordi den ikke inneholder Edward (*sikle*). Til gjengjeld inneholder den en annen kjekkas, Jared.

Greien med Meyer er at hun er så flink på å beskrive kjærlighet.
Hva er kjærlighet??
 Ubeskrivelig, hvordan kan ord forklare det? Men hun greier det, bedre enn de fleste andre forfattere jeg har lest.
Derfor skriver hun om kjærlighet i alle bøkene hennes. Og det er faktisk NULL sex i noen av bøkene heller (de er verdt å lese på tross av dette). Imponerende.

The Host har ikke et veldig originalt tema. Det hele minner meg om Animorphs-serien, uten at jeg helt vet hvorfor siden Animorphs-serien er ganske annerledes.
Boken handler om at alle menneskene blir tatt over av "sjeler". Det er annen greie Meyer er flink på, å skrive realistisk om handlinger vi kun forbinder med sciencefiction bøker. I Twilight har vi vampyrer og varulver og you name it, og i The Host er hele verden invadert av kroppsløse sjeler fra verdensrommet. Bøkene er verdt å lese på tross av dette.

Av boken Twilight er det laget en film, som har premiere i Bergen nå til helgen. Jeg skal prøve å skaffe premiere-billetter, selv om jeg har mine tvil om jeg får tak i. Håper filmen lever opp til forventningene! "Edward" i filmen er i hvert fall kjekk ;)

Eneggede tvillinger har helt lik DNA.

Visste du det?
Det gjorde du sikkert. Jeg har en mistanke om at jeg er den eneste som ikke visste det. Er det ikke rart?

Jeg har innbilt meg selv i snart 17 år, okei, vi kan si 10 år, at alle mennesker har unik DNA. Ingen mennesker er like. Vi er alle forskjellige med uendelig verdi, det finnes ingen andre akkurat som meg/deg.

Har oppfattet at noen ligner hverandre. Prikk like. Eneggede tvillinger altså. Vet til og med hvordan de blir "til", at den befruktede cellen deler seg i 2. Men de er ikke samme person, selvfølgelig ikke. Bare se på Mary-Kate og Ashley. Likevel er DNA'et prikk likt. Er det ikke rart? Dermed har ikke DNA noe med egenverdi å gjøre, siden tvillinger er like mye verdt som alle andre selv om de altså ikke har unikt DNA.

Siden jeg fikk vite det har jeg tenkt. Hvis du er en enegget trilling, og den ene broren din dreper noen, og politiet finner ditt DNA på liket...og du har aldri vært der! Tenk hvis politiet ikke vet at du er trilling! Hjelpes. Tenk hvis trillingene planlegger et mord sammen, også får bare en av dem skylden....eller noe sånt.

Mulighetene er uendelige.

Gårsdagens GLAD-nyhet!

Fikk så lyst til å dele den fineste nyheten jeg leste i går.

"Snakk om tidenes julegave: Nå drar elektrikeren Rafael Krzyzk (23) fra Polen hjem med en million kroner i bagasjen."

Rafael Krzyzk vant 1 million kroner på flaxlodd! Selv har jeg flax-kalender, som så langt ikke har gitt med noen gevinst, men noen må jo vinne og jeg håper på 500 000. Det trenger ikke bare være noe som skjer andre. Det kan skje meg (eller deg).

Uansett, jeg ble skikkelig glad av å lese at Rafael vant. Han fortjente det. Som mange andre polske arbeidere i Norge, lever han svært sparsomt, han bor faktisk i campingvogn. Denne millionen betyr enormt mye for livet hans. Noen vil si at det er Gud som har forbarmet seg over ham, noen vil si Skjebnen, andre vil si karma. Jeg sier bare flaks.

Jeg vet ikke helt hvorfor akkurat denne nyheten rørte meg så mye, som sagt er det ingen overraskelse at noen vinner en million. Men det er bare så fint!

Alle er faktisk ikke glad for dette. Noen sier at en nordmann burde ha vunnet, siden det er nordmenn som har kjøpt flaxloddene og bidratt til milliongevinsten. De mener at pengene burde bli i Norge. Whatever, sier jeg. Mennesker er mennesker, glede er glede, og det er sånn at 1 million kroner er mer penger i Polen enn det er i Norge.

Gratulerer til Rafael!

Bortskjemte elever.

-Duu, i går sant, jeg hadde trening 3 timer og etter det var Greys Anatomy sant så jeg kunne bare ikke lese, det er skikkelig urettferdig, jeg hadde ikke no'kke tid i det hele tatt, og vi hadde faktisk en prøve forrige uke også og det er altfor mye.

Jeg blir så irritert.
Og enda mer irritert når læreren faktisk utsetter prøven 1 uke fordi folk ikke har lest.
Det finnes ingen grunn til at prøven skulle utsettes. INGEN grunn.
 Vi andre, som har ekstrem-pugget dagen før og i alle friminutt, får ikke den deilige "prøven-er-overstått-nå-er-det-bare-kos-før-juleferie"-følelsen. Det synes jeg er frekt.

Jeg liker ikke unnskyldninger heller. Forklaringer er fint, unnskyldninger når det kommer til lekser/prøver er ikke fint.
Lærerene på VGS jobber hodet av seg for elevene. De fleste i hvert fall. Prøver utsettes, elever drar til Syden og prøver tas igjen, de retter bunker med prøver hver uke og gjør så godt de kan for å få oss igjennom pensum. Hvis du synes skolen er forferdelig plagsomt, urettferdig og slitsomt så bør du revurdere studieretningen du har valgt.

Det er lov å klage av og til, det er jo forventet av oss elever. Vi klager i ett sett. Men i bunn og grunn så har de fleste av oss det veldig bra, og vi er heldige som får gå på videregående skole. Det koster samfunnet masse penger.

-puster ut-

IKKE ta bussen.

Hver morgen ser jeg på noen reklameskilt som henger inni bussen.
Ta bussen!  Det er bra for miljøet, samfunnet og du er sikrere enn i en bil.

Jeg er litt redd for at noen skal ta skiltet på alvor.
Vær så snill, ikke ta bussen.
Det er fullt nok fra før.

Tidligere så var jeg veldig glad i å busse. Miljøvennlig og greit.
Jeg tar bussen 2 ganger hver dag, og her er de negative sidene jeg har funnet:
-Vet aldri når den kommer, kan vente alt fra 0 minutt til 20 minutt fra dag til dag.
-SURE buss-sjåfører.
-Fullt morgen og ettermiddag, må stå.
-Gamle, knirke busser med ødelagte seter.
-Dyrt! (men ikke dyrere enn bil)
-Tar lang tid.
-Dårlig sikkerhet (ingen bruker belter, fullt av stående)

Jeg mener at barnebilletten, 12 kroner, burde gjelde for alle opp til 18 år. Jeg skjønner at de har en grense på 16, det tjener de masse penger på siden det er da mange begynner å ta bussen hver dag. Staten burde betale det buss-selskapene taper på billigere billetter, hvis Staten mener å bry seg om miljøet.

Jeg mener at det burde være flere buss-selskap i Bergen. Da må selskapet jobbe for et godt rykte, og kanskje buss-sjåførene slutter å være kaktuser. Når vi er igang, sett opp lønnen til sjåførene! Det trengs flere buss-sjåfører, og da må det være noe positivt ved å ha den jobben.

Jeg vil at flere skal ta bussen. Sånn i prinsippet. I dag funker det ikke. Det er ikke plass til flere i rush-tiden (morgen og ettermiddag). Bussene må gå mye oftere i rush-tiden, og hva med å oppgradere de gamle upraktiske skrangleboksene?

Jeg skjønner at alt dette handler om penger. Poenget er at hvis folk skal slutte å kjøre bil, så må det være enkelt, billig og raskt å kjøre kollektivt. Gi folk et reelt alternativ til bilen. Det koster penger, men til gjengjeld får vi renere luft og mer flyt i trafikken.

Dette var dagens klima-utblåsning. Det kommer flere.

Å, jeg gleder meg til bybanen.

Kjører du kollektivt eller bil, og hvorfor?

Det er på Tide med flere buss-selskap.

Oioi,  merk dere ordspillet i tittlene!

I går hadde jeg en svært interessant diskusjon med Kimmen. Det begynte gansket lett og ledig, jeg fortalte om en forferdelig buss-sjåfør og han skrev på boken sin (gratulerer!).

Det utviklet seg til en debatt/diskujon om buss sjåfører. Og taxisjåfører. Om forskjeller, og ikke minst om årsaker til disse forskjellene. Vi klarte til og med å komme frem til et konkret tiltak for å bedre situasjonen!

Nåværende situasjon, slik vi opplever det: Buss-sjåfører er ofte sure. Vi har merket det alle sammen. En buss-sjåfør er en mann med (ikke) godt humør. Dette er svært uheldig. Sjåførene jobber i et serviceyrke. Ifølge arbeidsgiveren deres er de faktisk kundebehandlere som kan kjøre buss. Vel, det virker ikke som at de vet det? Eller at de har misforstått hva kundebehandling er, det er nemlig ikke å behandle kunder som skadedyr.

 Først tenkte jeg at de er sure fordi de har sett så mange mennesker at de har blitt deprimert. Eller bare lei. Kanskje bruker de surheten som et forsvar mot omverdenen? Vi vet aldri hva som ligger bak. Men private problemer bør ikke gå utover jobben. Det vil definitivt være til alles beste om sjåføreren smilte mer.

Hva kan vi kunder gjøre med dette? Fint lite. Vi kan klage til Tide, men hva kommer til å skje? NADA. Det er nemlig mangel på buss-sjåfører! De må bruke alle som funker sånn noenlunde. Kjernen i problemet er at vi ikke kan velge dem vekk. Vi MÅ bidra til at de får fortsette i samme retning. Som kunder andre steder har vi valgmuligheter. Dersom vi er misfornøyd med Norges Taxi, kan vi velge å kjøre med Bergen Taxi. Dette gjelder ikke buss. Vi må kjøre med Tide. Dette betyr at Tide ikke trenger å tenke på ryktet sitt, eller imaget sitt. Det er nok av kunder uansett. Vi tror at dette er grunnen til at buss-sjåførene er sure. Why not?

En medvirkende årsak er muligens dette med tips. Taxisjåfører får tips, og sikkert bedre lønn også. Skal vi begynne å tipse buss-sjåførene? Ikke det nei. Haha.

Tenk hvis du har bestilt taxi, og når du setter deg inn behandler sjåføren deg som om du var en tilfeldig buss-passasjer. Det hadde ikke blitt godtatt! Det hadde blitt rabalder og ståhei, og du hadde klaget til sjefens hans, han hadde fått sparken og begynt hos Tide i stedet.

Ja til konkurrende buss-marked, så må buss-selskapene jobbe for kundene sine!



Hvem slo Ali Farah?

Alt som sies kan er blitt sagt om Sofienberg-saken. Da skader det ikke med en liten ting til. Hvem slo Ali Farah ned? Hvorfor slo han? Hva skjedde med han? Jeg regner med at det var en mann, men hadde jo vært spennende om det dreide seg om en kvinne.

Grunnen til at jeg ikke vet hvem som slo, er at media ikke har fokusert på gjerningsmannen. Det har heller ikke kommet frem at Farah sto på sine egne ben når ambulansen dro uten å ta han med, og at han var påvirket av hasj da han ble slått ned i Sofienbergparken.

Etter å ha lest rundt på nettet fant jeg ut at mannen som slo var en 23 år gammel mann fra Ghana, og han ble dømt til 17 måneders fengsel. Årsaken er ukjent. Det blir betegnet som blind vold. Så vet vi det!

Personlig føler jeg at denne saken er blitt blåst langt ut proporsjoner. Jeg synes at måten media har vinklet ambulansemennene er urettferdig og ensidig. Mange har kalt dem rasister, selv om de bare har lest en side av saken. Jeg tror ikke at de er rasister. Jeg tror ikke at rasisme har noe med saken å gjøre i det hele tatt.

Det må gå an å gjøre feil, uten at det er ondsinnet. Rasisme gjelder forresten ikke bare hvite. Også mørkudede mennesker kan være rasistiske. Har dere lest innlegget til Ali Farah i aftenposten? Der er det rom for mange tolkninger, men jeg tror at hvis en hvit person hadde skrevet det samme som Farah, men om mørkhudede mennesker, så hadde det blitt ropt "Rasist! Rasist!"

Uansett. Få mennesker er rasister. Altså, rasister er mennesker som mener at en menneskerase er mer verdt enn de andre.
Men mange kan si noe rasistisk. Vi må skille mellom disse begrepene, slik at ikke rasist er noe vi kan kaste rundt oss med en gang en hvit person kritisere en mørkhudet. 

Jeg prøvde å finne bildet der vi ser at Farah står oppreist, men selvfølgelig florerer bare det bildet vi alle kjenner.

Hva mener du om medias dekning av Sofienberg-saken?


So you had a bad day.

Vekkerklokken ringer 06:50.
Ut på tur i 20 minutter. Om morgenen.
Løpe ned til bussen.
30 minutter for sent. Sitte på buss-stoppet 20 minutter, uten hansker og musikk. Timen har begynt. Løper inn.

Men så! Det skjer et vendepunkt. Jeg trodde det var en dårlig dag. Men dagen var ikke enig. Læreren hadde ikke kommet. Jeg kunne slappe av. Han visste ikke at jeg var et kvarter for sen.

2 kjedelige timer, 2 OK timer, 2 interessante timer og til slutt 2 gøye timer. Det blir bedre og bedre! Nå sitter jeg her og venter på det neste bra som skal skje i dag.

Ofte sier folk at dagen har vært sååå dårlig. Drittdag! Men, har dagen egentlig vært dårlig? Er det ikke bare noen hendelser som har vært negativ? Jeg tenker at hvis 3 av 24 timer er dumme, så er fortsatt dagen a-okay.

Hvis jeg føler at dagen har vært dumdumdum, så skriver jeg ned alt det dumme, alt som henger over meg, alle problemer og bekymringer, in my red notebook, og da blir alt hundre ganger lettere. Da kan jeg få en konkret løsning på filleproblemene. I tillegg ramser jeg opp alle positive ting jeg har opplevd den dagen. Komplimenter, karakterer, klær, ja alt mulig. Et tps fra meg til deg!

Have a nice day!

Flesk og hirse.

Fuck you, dickhead. You're such a wanker.

Banning.
På engelsk er de fleste banneord og uttrykk relatert til kjønnsorgan eller seksuell aktivitet. Hvorfor?
Noen mener at det kan ha en sammenheng med at det aldri ble snakket om slike ting tidligere i England. Det å beskrive noe kjønnslig var det mest tabu en kunne gjøre. Det var absolutt uakseptabelt og svært sjokkerende.

I Norge har vi en annerledes bannekultur. Våre banneord er relatert til religion. Kristendommen.
Helvete, herregud, jævla, og faen.
Faen ta deg! er sannsynligvis en omskriving av Fanden ta deg!

I Gamle Testamente, nærmere bestemt i De Ti Bud, står det at du skal ikke "misbruke Herren din Guds navn". Herregud kan sies å være misbruk, sammen med Oh my god og herrejesus. Det at det "ikke er lov" er grunnen til at det blir sagt. 
 Gudskjelov og Gud forby er andre hverdagslige uttrykk vi har lånt fra kristendommen, uten at vi tenker så mye på det.

Det finnes alltid unntak. På engelsk er det flere banneord som er tatt fra religion. Holy Jesus, holy cow, holy smokes, oh my god, jeeesus, christ, og flere til.

Og på norsk igjen er det flere seksuelle banneord.

Personlig synes jeg at det er mange ord som er styggere enn banneord, men som ikke er banneord. Kvise er styggere enn helvete. Flesk, flass, lompe, krakk, kråke, salve, jækel, hirse og spy for å nevne noen. *grøss*

Si gjerne faen i helvete, men vær så snill og spar meg for "en pølse i lompe med flesk til".


Ditt sinn er som en fallskjerm, det fungerer kun åpent.

I ettermiddag fikk jeg en koselig mail fra mamsen. Der var det mange kloke ord. For eksempel tittelen. Med en gang synes jeg at det var et morsomt ordtak, fordi det må være grenser for hvor teite sammenligninger en kan gjøre....mitt sinn er som en fallskjerm? Javel??

Men tanken er god. Et åpent sinn er lurt. Noen har lukkede sinn. De som sier "ÆSJ, hun dama har masse muskler, det blir jo feil at damer skal drive med bodybuilding!!"
eller "Ååårh, alle tatoveringer er så harry! ÆSJ"!
eller "ja altså, islam og sånt er jo sånn derre muslim religion, er skummelt då! Jihad sant!"

Den siste går vel på uvitenhet også.

Anyways,  i dag har jeg lært om utfordringer i et flerkulturellt samfunn. Er det OK at politikvinner går med hijab til uniformen? Skal vi ha en statskirke? Hvordan bekjemper vi fordommer og diskriminering? Skal vi synge "Du som metter liten fugl" i barnehagene?

Over til noe annet!
Flere kloke ord fra Koselig Mailen:
En skarp tunge kan skade din egen hals.
Gleden i ditt liv avhenger av kvaliteten på dine tanker.
En ting du kan gi og alltid beholde, er ditt ord.
De 10 bud er ikke mange valg.
(skjønte ikke denne..)
Elsk de mennesker som behandler deg godt, glem dem som ikke gjør det.

Hele mailen var forresten på dansk, og dekorert med sukkersøteklissklass bilder av babyer =/


Above us only sky.

Imagine there's no heaven
It's easy if you try
No hell below us
Above us only sky.
Imagine all the people
Living for today.

En av mine favorittsanger. Den siste tiden har jeg nynnet på Imagine hele tiden. Den er perfekt.
Imagine handler om et liksomland som heter Nutopia. I Nutopia eksisterer det ikke landegrenser, pass, religion, eller eiendom. Statsborgerskap får alle som vet om landets eksistens.

Som noen sa til meg forleden, er sangen ganske kommunistisk.
Men kommunismen er en fin tanke, en fin idè. Det bare funker ikke. Eller har ikke funket så langt.

Forestill deg en verden uten religion. At det aldri har eksistert religion. Er det en bedre verden? Jeg vet ikke. Kanskje på noen måter. Men kunne det ha vært realitet? Det er naturlig for mennesker å se etter meningen i livet. Det er ikke tvil om at religion gir en stor trygghet for mange mennesker i dag.

You may say that I'm a dreamer.
But I'm not the only one.
I hope someday you'll join us,
and the world will be as one! 


Mote og Makeup

Det finnes mange mote og makeup blogger.
Derfor vil jeg skrive min variant av en mote/makeup post.

Mote er dødskjedelig. I alle moteblader, hver måned, hele året, står det varianter av dette:
"I år er det veldig in med store trykk, gjerne i metalliske farger. Ikke legg bort slengbuksen ennå, den er hot langt ut i høst. Farger som lilla, grå og gul er fremtredende. Styr unna gull!
Det viktigste å huske på denne sesongen er : ALT ER LOV!"

Jeg skjønner ikke hvordan noen kan finne det interessant. Hvor mange følger motene? Tenker du hver gang du kjøper et plagg om det er IN eller ikke? Fakta er at om det ikke var "in" så hadde ikke butikkene solgt det akkurat da. Billigkjedene (hvor folk flest kjøper klær) kopierer motehusene fort som fy. Så ikke bekymre deg, du følger helt sikkert moten uten å vite det engang.

Makeup er ikke like gale som mote. Men, når det blir snakk om Makeup trender, da er det gale! Enda færre jenter følger makeup-trendene enn motetrendene.
"I sommer er det riktig å bruke naturlig sminke. Men, vi ser fortsatt tendenser fra i vår, hvor mørk sminke dominerer. Så ikke legg bort den svarte eyeliner'en enda! Viktigst i sommer er : ALT ER LOV!"

Klisjealarm: Bra at folk er forskjellig.

Fakkeltog mot pels! Du kommer.

Du så kanskje den pelsfilmen på tv2 for noen dager siden? Kanskje du ble provosert, overrasket, sjokkert, sint, trist eller var innom diverse andre sinnsstemninger? Trodde du kanskje at pels var dumt, men i bunn og grunn ikke så annerledes enn en hamburger eller skinnsofa? Vel.

Jeg så faktisk ikke filmen. Jeg orket det ikke, det vil si jeg ikke var hypp på selvpining akkurat den dagen. Har sett nok før, og vet hva som skjer. Men det er bra at Tv2 viste filmen, så blir flere informert. Det er ingen unnskyldning for pelsindustrien. Og staten har bedre ting å bruke penger på enn å finansiere pelsfarmer.

Uansett om du så filmen eller ikke, så håper jeg du møter opp på Fakkeltog Mot Pels i morgen. Det blir arrangert i storbyer i hele Norge. Dere bergensere kan møte opp klokken 19, ved jernbanestasjonen i Marken. Fakkeltoget blir arrangert hvert år.
Info finner dere her:
http://dyrsrettigheter.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2261

Håper dere møter opp!

(skal snart skrive mer spennende innlegg).


Dyreplageri på Den Store Reisen.

Har dere fulgt med på Den Store Reisen på NRK1? Norske familier bor et par uker sammen med stammer i Namibia, Indonesia og Ecuador. Det byr naturligvis på mange utfordringer, spesielt siden de ikke kan forstå hverandre i det hele tatt.

Jeg har bare sett to episoder, og synes det er ganske underholdende. Noen hendelser i lørdagens episode har jeg grublet på, i etterkant.

Jeg har vært naiv. Jeg trodde at mennesker som bodde nærmt på naturen var opptatt av å respektere alle vesener der. Ikke at de var vegetarianere (hehe) men at de drepte så humant som mulig. Nå vet jeg at det ikke stemmer. Når det gikk opp for meg, opplevde jeg en synkende følelse. Tanken på alle de dyrene, over så lang tid, som lider unødvendig mye. Igjen og igjen. Tusener av år. Hvorfor torturere?

Det var fest på Den Store Reisen. Masse god mat skulle tilberedes. Først skulle en nordmann drepe en fugl, ved å knekke nakken. Dette gjør han utrolig sakte, og fuglen flakser og flakser.
Noen smågutter setter fyr på fuglene over bålet, de lider og er desperate.
Grisene har ligget bundet i flere døgn, før de blir brent på bålet.
Kniven stikkes sakte gjennom grisen som ligger på gulvet.

Hadde jeg vært nordkvinnen som var der, tror jeg at jeg hadde spydd. Noen ting trenger man ikke å godta, bare fordi man skal respektere kulturer.

Jeg tror de gjør det av uvitenhet. At dyr nesten er som grønnsaker, at de ikke eier følelser eller smertefølelse. At alt er reflekser.

Men seriøst. Hvorfor skriker grisen? Hvorfor spreller fisken? Fordi det gjør vondt og fordi alle dyr ønsker å leve. Akkurat som mennesket. Jeg hadde skreket og løpt rundt hvis noen satt fyr på meg, fordi det gjør grusomt vondt og fordi jeg ikke vil dø. Hvorfor skal dyrene være forskjellig?

Vel, vi gjør det samme i Norge. Med fisken. Krok i munnen, dra den opp, så drepe. Fisken spreller fordi den ikke får puste og fordi den vil leve, men det bryr ikke vi oss om. Nei, det kan jeg aldri forstå.

Hva hadde dere gjort om dere var med på Den Store Reisen og var vitne til dyreplageri??

There is hope. Make the call.

Vi vet at 870 000 mennesker tar selvmord hvert år. Globalt.  Vi vet også at i realiteten er det mange flere tilfeller enn de som blir oppdaget.

Bare i Norge er tallet 500. Det er 200 mer enn antall mennesker som dør i trafikkulykker. Èn person i dag. Èn person i morgen. Det er helt utrolig. 15% av dødsfall for mennesker mellom 25 og 35 år skyldes at de selv har valgt å forlate jorden. Svært mange mennesker har prøvd, men mislykket. Noen av dem er sjeleglad for at de ikke klarte det, mange vil prøve igjen og den gangen lykkes.

Bilde:Suicidemessageggb01252006.JPG
Skilt på Golden Gate Bridge.

Jeg tror mange tenker at kvinner er mer følsomme enn menn. At vi er mer sårbar. Hvorfor er da selvmordsantallet tre ganger så høyt for menn? Jeg vet ikke.

Noen sier at det finnes ingen grunn som er god nok. At det er feigt. Jeg tenker at hos personen det gjaldt, var åpenbart grunnen god nok. Og jeg har ingen tro på at friske personer tar sitt eget liv kun på grunn av at kjæresten slo opp eller at man strøk på eksamen. Ingen av oss kan vite alt som ligger under.

Selvmord påvirker veldig mange nordmenn. Det er ikke noe vi bør skjule eller skamme oss over. Vi må snakke om det.
Jeg vet ikke så mye om psykologi og hvordan man skal oppføre seg ovenfor suicidale personer. Men, jeg vil tro at det hjelper å få tankene ut. Skriv dem ned. Snakk med noen, noen du stoler på eller en person med taushetsplikt. Alt blir mye mer konkret og håndterlig når det ikke henger oppå deg.

I Norge er det en organisasjon som heter LEVE (www.leve.no), Landsforeningen for etterlatte ved selvmord. Jeg vet om flere som har fått veldig god hjelp fra dem.
På Kirkens SOS nummer 815 33 300, og Mental Helse 810 30 030 er det alltid folk som vil lytte.

Til slutt, husk å ta vare på menneskene rundt deg!


En farlig jobb.

Som du vet, er det presidentvalg i USA i dag.
Jeg tror at Obama vinner. Jeg håper det også, i likhet med 85% av Europeere. Jeg har ikke stor peiling på politikk, og i hvert fall ikke amerikansk politikk. Derfor skal jeg ikke prøve å skrive noe politisk svada her. 
 Men, jeg synes politikk er spennende og prøver å få med meg litt her og der. Denne dagen har jeg hatt i bakhodet lenge.

Obama lever farlig. Mange ønsker å se han død. Når Obama besøkte Denver, Colorado, visste han ikke at 3 menn hadde planlagt å skyte ham. De mente at en afro-amerikansk mann ikke hadde forutsetninger for å være president. Fordi han er svart. Som vi vet, gjennomførte de ikke planen sin. De ble arrestert.

Men det er bare 3 mennesker. Mange flere har de samme ønskene som dem. Flere mennesker har blitt varetektsfengslet fordi de har opptredd truende eller utrykkt ønske om å drepe Obama.

Før valgkampen var ikke Obama særlig kjent. I dag er han omringet av et svært sikkerhetsnett. Nå kan han ikke leve et vanlig liv, kanskje aldri igjen. Han deler skjebne med blant annet Britney Spears ;)

Det er en pris å betale. Ikke bare for Obama, men også for familien.

Hvis en av mine foreldre en dag bestemte seg for å begynne på et lignende prosjekt, noe som utsetter dem/oss for fare, tror jeg ikke at jeg hadde blitt særlig glad. Det er bra noen tør. For å skape forandring.



Image:Obama Biden logo.svg
Liker du politikk? Hvorfor (ikke)?


Minneord.

Mange minneord er veldig vakre. Jeg tenker på de man har i dødsannonser i avisen. Og på graver.
Jeg har funnet min favoritt, selv om det er mange fine.

Med fare for å høres veldig sær ut, så kan jeg avsløre at jeg lenge leste alle dødsannonsene i BT hver dag. Minneordene leste jeg ofte høyt.

Hvis jeg dør i nær fremtid, vil jeg ha dette minneordet i begravelsen min :


Do not stand at my grave and weep,
I am not there, I do not sleep.
I am in a thousand winds that blow,
I am the softly falling snow.
I am the gentle showers of rain,
I am the fields of ripening grain.

I am in the morning hush,
I am in the graceful rush
Of beautiful birds in circling flight,
I am the starshine of the night.
I am in the flowers that bloom,
I am in a quiet room.

I am in the birds that sing,
I am in each lovely thing.
Do not stand at my grave and cry,
I am not there. I do not die.

Hva synes du om diktet?

MTV og Mcdonalds....Halloween

I dag skal jeg blogge om noe så originalt og overraskende som Halloween. Som dere vet, er det Halloween i dag. Hurra!

Du er kanskje en av dem som er anti-Halloween. Det er ganske vanlig å være anti-Halloween, akkurat som det er populært å være antiamerikansk.

Å, det er så patetisk å feire en amerikansk tradisjon i Norge, hallo, vi har jo julebukk! Hva er gale med gode gamle julebukk? Halloween er bare en kommersiell patetisk dag som handler om død og elendighet. Stakkars barn!
Ikke nok med det, kvelden den 31. kommer det små drittunger på dørene og tigger godteri, og før du vet ordet av det er det en storm av egg som flyr mot vinduet ditt.

Huffameg og huttemegtu, jeg vil mye heller se på MTV mens jeg spiser en BigMac. for en teit amerikansk skikk, en harry-dag som forsøpler den norske kulturen. Hvis det kommer noen småtroll på min dør så skal de få høre min mening, altså.

Ja, jeg kan forstå hvis du tenker sånn. Jeg bryr meg ikke. Jeg elsker Halloween. Og jeg kan godt si det høyt. Halloween er gøy! Skrekk og gru, woho.
Jeg var faktisk litt smådeppa i dag fordi jeg ikke har noen planer, På selveste Halloween. Jeg som elsker Halloween.
Men det ordnet seg. Jeg skal ikke feire dagen spesielt i kveld, men det blir gøy fordi.

Håper det kommer noen søte småtroll på døren vår i dag! Halle Berry er på plass på trappen.

I byen. Hundebæsj. Ingen pose. Flaut!

Tittelen er ikke bare en tittel. Det er en historie. En liten historie. 6 ord.

Hele dette innlegget er inspirert av en artikkel som står i A-magasinet som kom ut 24. Oktober. Artikkelen handler om seksordsnoveller, mikronoveller og generelt trenden "short is in". Jeg hadde ikke tenkt noe over saken tidligere, ikke et nanosekund en gang. Men jeg tror jeg ser det nå, å skrive kort er moderne. Masse ord er ut. Less is more.

Siden alle kanskje ikke leste artikkelen i A-magasinet, tenkte jeg å dele noen av mine favoritt seksordsnoveller med dere. De fleste er ikke så humoristisk som min tittel, da.

"Skilt. Takke faen for det."

"Jeg har mer sex enn kona."
Den var veldig, veldig god!

"17-åringens høyeste ønske : silikon og kjærlighet."

"Min historie så langt. Terningskast 4."

"Oslofolk?! Er det rart jeg drikker?"

"Mamma, se!! Jeg kom på femitisyvendeplass!"

"To mistet livet, kun èn døde"

"Aldri god nok. Det er greit."

Som sagt, jeg har ikke skrevet noen av dem ovenfor.
Hvis du vil lese flere, gå inn på www.amagasinet.no

I mine øyne er disse fortellingene utrolig bra. Ganske utfordrende å skrive så kort.
Prøv da?

Hva gleder du deg til?

det er gøy å glede seg. Ofte mer gøy enn selve tingen man gleder seg til. 
 Alle mennesker gleder seg til noe, med mindre de er deprimert. Det kan være små ting, og det kan være store ting. Jeg spurte noen jenter i klassen i dag, hva gleder du deg til?

Jeg svarer selv :
Jeg gleder meg til å være ferdig med kristendomsprøven, å lese videre i boken min, til torsdag for da har vi fri, til å sove, til å se Les Miserables, til helgen, til cruise i sommer, til jul, til snø og aking, til det slutter å regne, til å få penger og kjøpe tskjorter! og mye mer.

Det meste her handler ikke om penger. Det er lyspunkt i fremtiden. Nå som jeg skrev alt ned gleder jeg meg enda mer!

Hva gleder du deg til, akkurat nå?

Bergen har ikke dårlig vær, og California har ikke fint vær.

Hei. I dag er det storm. Og siden jeg er syk tenker jeg masse. Da kom jeg på min vær-teori.

Den høres sånn ut : Steder med fint vær (f.eks california) har ikke fint vær. Det er bare mennesker som bor på steder uten fint vær (f.eks bergen) som synes at de (f.eks california) har fint vær. De som bor der (i f.eks california) har bare normalt vær, og dårlig vær.

Steder med dårlig vær (f.eks Bergen) har ikke dårlig vær. Det er bare mennesker som bor på steder uten dårlig vær (f.eks california) som synes at de (oss bergensere) har dårlig vær. Vi som bor her har bare fint vær og normalt vær.

Fint vær = Sol, noe f.eks california har mye av.
Normalt vær= Det som vi har mest av. California vil det være sol (fint vær) og i Bergen regn (dårlig vær).
Dårlig vær= I california vil dette være regn.

Dermed kan vi se at california ikke har fint vær, og bergen ikke har dårlig vær.


You know what I'm saying??

Personlig synes jeg dette er revolusjonerende. 


Norway? Is that in Sweden?

-Are there polar bears in the streets? Do you have television?

Tidligere har jeg fått sånne spørsmål, når jeg/vi bodde i usa. I ettertid har jeg tenkt at det var idiotiske spørsmål, som var et eksempel på amerikanerenes ignoranse. Nå vet jeg bedre.

-Hva vet du om Ghana? Burkina Faso? Lesotho? eller Mongolia for den saks skyld?

De fleste av oss nordmenn har ikke store allmenn kunnskaper om disse landene. De er små (utenom Mongolia) og har ikke videre betydning for oss. Så, hvorfor er det så rart at mange amerikanere ikke har hørt om Norge?

Det er ikke vanlig for amerikanere å feriere ofte i utlandet. Vanligvis ferierer de i sitt eget land. "Europe" er for dem som "syden" er for oss.

-Where are you going for your holiday this year?
-Oh, we are actually going to Europe!!

-Ka ska du i sommer?
-Til syden.

Det er ærlig talt veldig arrogant av nordmenn å forvente at alle vet noe om oss. Vi er plassert helt på toppen av jordkloden, er nesten bare omringet av vann, og vi har under 5 millioner innbyggere.

På skolen i USA lærte vi ikke så mye om andre land. Vi lærte om alle presidentene og USAs historie. Det er omfattende emner. På norsk skole har jeg lært om Ibsen, Hamsun, og 1814. Det er bare naturlig.

Jeg tror ikke at amerikanerne har mindre intelligens enn noe annet folkeslag.  Hva er ditt intrykk?


-Solstjernen


Hokus Pokus

Mennesker kommer og går.
Himmelen er her. Det finnes ingen andre steder.
Vi er her bare noen sekunder. Lang lang rekke, noen forsvinner. Hokus Pokus.

Hva tror jeg på? Et liv før døden, kanskje. Hundrevis av galakser, tusener av stjerner, et univers som stadig blir større og større. Tilfeldigheter og mangel på sjel, skjebne og karma. Liv som utvikler seg og bukker under.
I drømmene er allting mulig og ingenting farlig. En engel har ikke hår, for ingenting kan vokse og gro på en engels kropp fordi en engel er uforanderlig. En engel har ikke vinger, for en engel veier ingenting.

Livet handler ikke om å vokse opp. De voksne eksisterer bare fordi Gud ikke liker at barn dør.

Hvis du leser I et speil, I en gåte skjønner du hva jeg babler om, og du kommer sannsynligvis til å bable om det samme selv. Eventuelt kan du se filmen, som jeg nettopp har gjort.
Det er fint å få perspektiv, når jeg føler at livet mitt handler om å spise, sove og å gjøre lekser. Det finnes mye mer.

Herlighet, nå må jeg slutte. Tror jeg kunne fortsatt i en evighet hvis jeg hadde en evighet. god kveld!

Lang utdanning er ikke oppskriften på et godt liv

 Det virker ofte som om en lang utdanning er helt nødvendig for alle mennesker. Hvis man ikke tar en utdannelse, får man ikke jobb, og man dør som et fattig ulykkelig menneske. Opp gjennom årene på skolen er dette det inntrykket elevene sitter igjen med. Det kan jeg forstå, siden lærere vil at vi skal tilegne oss så mye kunnskap som mulig. Problemet er at det ikke stemmer.

Alle kan ikke ha toppjobber. Jeg mener ikke at unge som har lyst til å studere skal velge det vekk, for landet vårt trenger flere skarpe akademiske hoder også. Poenget mitt er at vi ikke skal se ned på dem som ikke har så store ambisjoner. Ja, vi trenger flere kirurger og leger, men vi trenger også hjelpepleiere og sykepleiere! Uten alle menneskene som jobber med renhold og vedlikehold hadde ikke samfunnet gått rundt i det hele tatt. "De som sitter i kassen på Rema" gjør en kjempeviktig jobb! Jeg kjenner flere ungdommer på min egen alder som ser på noen yrkesgrupper som tapere, som om de har mislykket i livet. Vil vi at kun innvandrere skal ha disse jobbene, som ikke er gode nok for nordmenn?

Velg akkurat den veien i livet du har lyst til å følge.

De irriterende dempende ordene

Ja altså, joda, det er kanskje litt sant...det er sikkert sånn at han kanskje er litt stor da, altså liksom i forhold til andre....men det er vel ikke noe problem? Det går nok bort etterhvert da.

Hvorfor sier vi ikke rett ut hva vi mener?
Hvorfor må alt pakkes inn i små ord, som bare spretter fram i det muntlige språket. Jeg snakker slik selv også, og nå som jeg er blitt oppmerksom på det prøver jeg å skjerpe meg. Jeg tror det er fordi vi er usikker. Mener vi virkelig dette? For å være på den trygge siden er det best å pakke det inn.

Jeg har lagt merke til ordene jeg bruker hele tiden for å dempe:

-vel, nok (det er nok fordi han ikke vil da) -------------> Det er fordi han ikke vil.

-Jo (altså, jeg skjønner jo hva du mener) ----------> Jeg skjønner hva du mener.

-Kanskje (det er kanskje sant) ------------> Det tror jeg er sant.

-Litt, liksom (Det er liksom litt det jeg tenker på) -------> Det er (på en måte) det jeg tenker på.

-Altså, og sånn (Altså, det er jo ungdommer og sånn der) ------------> Det er blant annet ungdommer der.

-Sikkert, sant ( det er sikkert fordi hun ikke tør, sant.) ----------> Jeg tenker at det kan være fordi hun ikke tør.

- Å slenge inn et spørsmåltegn (liksom sånn at vi ikke må gjøre det?) ----------------> Da må vi ikke gjøre det.

Hvis disse småordene forsvant, eller minket, ville alle snakket og skrevet tydeligere. Det ville ha vært befriende.
Jeg er ikke så flink selv, og skriftlig bruker jeg dessverre også mange dempende ord. Av og til er det nødvendig.

Bruker du dempende ord mye?

Skjønnhet og velvære

Det finnes ikke så mange skjønnhet/velvære blogger. Hvorfor ikke?

Skjønnhet og velvære slår mote/makeup ned i støvlene.

For meg handler skjønnhet og velvære om det å ta vare på seg selv, hele kroppen. Ikke bare utseendemessig. Jeg tenker på The Body Shop, Kremfresh, Spa, skjønnhetsbehandlinger, trening, og sunt kosthold.

Boken til Vendela Kirsebom "Beauty Bible" handler om alt dette. Jeg anbefaler boken på det sterkeste! Har lest nesten hele, og det står alt du noengang trenger å vite om skjønnhet og velvære. I tillegg skriver hun en god del om sminke.

Hele boken er stor og dyr, men du kan kjøpe en liten bok som bare inneholder et kapittel. Det er 6 slike bøker, Hendre & Føtter, Make-Up, Hud, Hår, Kropp, og Spa. Den boken er virkelig en inspirator.



Jeg er litt sånn velvære-junkie. The Body Shop er favorittbutikken. Jeg elsker kremer, ansiktsmaske, hudpleie-timer, hårkurer og en gang  vil jeg definitivt et par dager på et skikkelig fint spa-opphold. Med massasje.

Hva er skjønnhet? For meg handler skjønnhet om sunnhet og utstråling. Selvtillit. Smil.
Catwalk- skjelettene er ikke pene for meg.

Ja til flere skjønnhet/velvære blogger!

NOAH - for dyrs rettigheter

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra Bergen Alternativ Messe, der jeg stod på stand i 4 timer. I morgen skal jeg være der et par timer til :)

Jeg har jobbet for NOAH, informert og vervet medlemmer. "Fikk" 5 stykker på 4 timer *stolt*

Jeg synes såklart at alle dere også burde bli medlemmer! Gå inn på www.dyrsrettigheter.no og les. Det koster bare 50,- i måneden, og da får dere Noahs Ark 3 ganger i året. Hvis du melder deg inn på messen får du også en gratis tskjorte fra NOAH shop.

NOAH har 4 hoved "ting"
Imot dyr på sirkus
Imot pels
Imot dyreforsøk
Opplysning om vegetarianisme

Jeg synes det er kjempegøy å stå på stand! 

Har du hørt om NOAH? Hva er ditt inntrykk?

Bil vs. Motorsykkel

Jeg planlegger å ta bil sertifikatet. Jeg har en drøm om å ta motorsykkel-sertifikatet.
Jeg har tidligere bare vært på passasjer på begge disse kjøretøyene. Derfor har jeg fundert over forskjellene. Bakpå motorsykkelen er det nemlig fint lite annet å holde på med, enn å tenke.

Bil vs. Motorsykkel:

-Man kan snakke i bil. Kommunikasjon er mye enklere. På motorsykkel begrenser det seg til å slå sjåføren i ryggen om du vil stoppe.

-Man kan høre på musikk i bil. På radio. På MC kan man i teorien høre på iPod, men det er ikke lurt. Det må isåfall under hjelmen, det er vanskelig å trykke på ipoden mens man holder seg fast, og det er ikke trygt. Så, på MC er det stillhet.

-Komfort er mye høyere i bil. Man kan justere sete, ta opp bena, slappe av, spise mat, you name it. På MC gjør man en ting : Sitt rett opp og ned, ALLTID følg med på veien foran deg, ALLTID hold deg fast.

-Sosialt. Dette går litt på kommunikasjon da. I bil er det plass til flere. På MC maks 2.

Så langt virker det som om bil er vinneren. Men nå skal jeg fundere litt på hva som er bra med MC.

-Man kommer mye nærmere naturen. Opplevelsen er mye sterkere. Det er spennende, gøy i blant, man sitter jo rett oppå motoren! Man kommer lettere fram i trafikken. I bilen kjører man i et akvarium, med veien på utsiden av glasset. På motorsykkel er veien rett under beina dine :)

img0458

Hva synes dere om dette? Hva er best?

Barnefamilier på McDonalds

Jeg liker ikke å se barnefamilier på McDonalds. Jeg liker spesielt ikke å se overvektige barnefamilier på McDonalds.

Helt siden jeg så Supersize Me for et par år tilbake har jeg hatt et vanskelig forhold til Mc`en. Ronald Mcdonald lurer små barn og deres foreldre til å spise den forferdelige usunne maten, den farlige maten, sånn at når barna blir voksne gjør de det samme med sine egne barn. En ond sirkel.

Jeg må bare gjøre en ting klinkende klart : Det er ikke noe galt å ta med barna eller barnebarna på McDonalds en gang iblant. Jeg synes McDonalds bør være noe spesielt. Etterpå skal de si "Tenk!  Vi var på McDonalds vi faktisk!!"

Hvis barn spiser middag på McDonalds flere ganger i uken vil det få konsekvenser. Jeg sier ikke at alle barna definitvit får fedmeproblemer, men man trenger ikke være tjukk for å være usunn. Uansett hvordan man vrir og vender på det, er middag på McDonalds en usunn vane. Det vil si en uvane (merk: hvis det blir en vane).

Å gi barn usunn, fetende mat er så sinnsykt urettferdig ovenfor barna. Dersom barnet er overkektig er det aldri barnet sitt feil. Barn spiser bare maten foreldrene gir dem. Min irritasjon er ikke bare rettet mot McDonalds, den er rettet mot alle foreldre som er likegyldige til hva barna spiser.  Selv om du spiser usunt, trenger ikke barna dine gjøre det samme!

Barn vet ikke sitt eget beste. De skjønner ikke hvorfor de ikke bør spise snop, chips, og kaker hver dag hvis de får lov. Poenget er at de skal ikke selv bestemme hva de skal spise. De er barn!

Hvis du tillater barnet ditt fri tilgang på usunn mat, blir du kanskje en populær foreldrer akkurat der og da. I virkeligheten gjør du barnet ditt en svær bjørnetjeneste. De fleste overvektige barn, blir overvektige som voksne. Fedmen kan følge dem hele livet, som et problem. Vil du påføre barnet ditt dette problemet?  

Jeg har faktisk en smule beundring for McDonalds. De er virkelig smarte. Ronald McDonald, lekeplasser for barn, billig, god og mettende mat. Klart det er populært, veldig populært.

Jeg var på McDonalds i dag. I Åsane. Det var interessant, det er så lenge siden jeg har vært på en McDonalds. En naturlig konsekvens av å være vegetarianer :) Jeg ble inspirert til å blogge om dette problemet, føler at det har liten fokus.

Jeg husker hvordan det var i USA, på McDonalds'ene der. Menneskene var kjempesvære. Nå kommer Norge etter.

Lille fredag den 13.

OI. Nytt innlegg to dager på rad! Hva skjer?

Jeg har en god grunn for å bryte mønsteret. I dag er det fredag den 12. En ubetydelig dato, egentlig. Jeg skal fortelle deg noe du kanskje ikke visste, om fredag den 12.

Hver måned prøver Dagene å få den 13. i måneden til å lande på en fredag. For at det skal være fredag den 13.
I dag har de nesten klart det. Det er bare noen timer om å gjøre...så nærmt. Men, dessverre, det ble bare fredag den 12.

Fredag den 12. liker jeg bedre enn den Trettende. Dagen i dag er komisk, og viktigst av alt så bringer den ikke ulykke!

Til lykke med fredag den 12, alle sammen :)


(P.S: I går var det 11.9.08, eller  911 som det heter. Tenk at det er 7 år siden. Jeg bodde i Washington DC i 2001, og husker dagen godt. Heldigvis var jeg i World Trade Center før de ble ødelagt, rart at de er helt vekke. Årene går så fort. )


Uff, herpesutbr?NEI...bare et munnsår!!

-person med herpesutbrudd kommer inn i rommet-
"Heisann, hvordan går det?"
"Det går fint..."
"Uff, har du herpesutbrudd?"
-person stirrer drepende på meg-
"NEII...ÆSJ! Det er jo bare et munnsår!! Jeg er forkjølet, hva er problemet ditt egentlig??"

80% av befolkningen har viruset herpes simplex. Ja, det er smittsomt.
Guess what, de fleste blir smittet som småbarn. Av å dele flaske, og sånne ting småbarn gjerne gjør.

Hva er flaut med å ha herpes??
Så lenge det er snakk om munn herpes da, ser jeg ikke hvorfor folk ikke innrømmer det.

Har du ikke herpes sier du?
Jo, det har du sikkert. 2 av 3 merker aldri symptomer, men viruset ligger latent i kroppen hele livet når du først har fått det.

Hvis du spør på apoteket om de har noe mot munnsår, blir du gjerne anbefalt en salve de har. Det morsomme er at utenpå den står det "motvirker munnsår (herpes)". Haha.

Innrøm det. Du har herpes!


"Gratis" skole som plutselig ikke er så gratis

I dag vil jeg få ut litt irritasjon. La meg få gjøre det klart at dette ikke er noe som plager meg nevneverdig, det går ikke ut over min livskvalitiet, men jeg har akseptert at det irriterer meg. Nemlig, alt man MÅ betale når man går på videregående skole, offentlig eller privat.

Ja, jeg begynte altså på videregående skole (privat) denne uken. Skolepengene var helt o.k å betale, det er jo en privat skole. Staten betaler 85% av driften, mens elevene betaler resterende 15%.
I tillegg til dette er det obligatorisk med laptop for alle elevene i VG 1. Nei, vi kunne ikke bruke våre egne, pga. diverse datagrunner...
Vi måtte altså betale 800 kroner i året for leie av laptop'en.

Javel. Bøker må man ha. Det er helt obligatorisk. Alle VG1 elever må kjøpe bøker selv. Hvis du kjøper nytt, kommer dette totalt på rundt 4000 kroner. Hvis du får tak i alle brukt, blir det rundt halve prisen. Jeg kjøpte de fleste mine brukt, og når jeg kom hjem så jeg at alle var nynorsk. Ikke for å si noe vondt om nynorsk, men jeg foretrekker bokmål. Fikk heldigvis byttet 2 bøker til bokmål fra en medelev.

Det betyr altså at i tillegg til skolepengene må man betale 4800 (nye bøker) eller 3300 (brukte bøker). Før skolestart fikk vi beskjed om at vi måtte regne med ca. 620 kroner for diverse ekskursjoner på VG1. Ok.

Etter skolen er begynt nevner læreren fort at kalkulator må vi ha, en spesiell type Casio, som koster minst 800 kroner, og opptil1500, avhengig av butikk...Denne typen hadde jeg ikke, så den må jeg kjøpe. Skolemateriell og utstyr, som notatblokker, sekk og transport er som vanlig andre utgifter.

Jeg har bare brukt min skole som eksempel. Jeg tror det samme gjelder de fleste VGS. Familien min må ikke leve på nudler og vann hele året pga. dette. Det er ikke poenget. Poenget er bare at det føles litt...slitsomt.

Noen skoler arrangerer reiser til utlandet, f.eks Berlin. Det er forventet at alle elevene er med, og de betaler et par tusenlapper (ca. 5000?) for det. Turen regnes nesten som en del av skolen, en studietur. Hva med de som ikke har råd til denne plutselige ekstrautgiften da? Skal de måtte unnskylde seg, og være igjen på skolen mens alle andre får dra? Det kan ikke være gøy.

Så, jeg synes at lærerene bør vise forståelse for at ikke alle kan delta på alt skolen finner på. Jeg synes større klasseturer bør være et tilbud, ikke en selvfølge, for elevene.

Håper alle trives på skolene sine, og ser frem til å fråtse i kunnskap frem til neste sommer!


En ren investering i din seksuelle kraft!

Forrige torsdag var jeg innom Lets Buzz i Marken for å ta en tragus piercing. Jeg betalte mannen 400 kroner for at han skulle stikke en nål igjennom den knotten foran øreinngangen min. Så langt, alt normalt.

Det var ikke før et par dager senere at jeg la merke til hva som stod nederst på kvitteringen. Nemlig : En ren investering i din seksuelle kraft!

Først var jeg forbauset. Jeg hadde tross alt ikke tatt en intimpiercing. Joda, det er 16års aldersgrense, men...seksuelle kraft? Hæ? Hvordan det? Det føltes som om jeg hadde kjøpt noe på Kondomeriet.

Eller faktisk nesten som et lite overgrep. Jeg er en uskyldig liten jente, også står det at jeg har kjøpt noe som er bra for min seksuelle kraft?

Etter en stund bestemte jeg meg for at det var morsomt. Haha, det er virkelig ganske snodig.

Et dårlig scannet bilde av kvitteringen :
 buzzit

Øret mitt etter arbeid utført:

 img0419


Jeg kan forresten virkelig anbefale Lets Buzz til alle som synes det er greit å bli stukket av nåler. Også har de en morsom kvittering ;)


250 000 Bergensere

I går ble bergenser 250 000 født. Lille August Hordstad fikk en spesiell velkomst. Jeg er sikker på at foreldrene bevarer 3-BT sider for fremtiden, og om 14 år blir de muligens dratt frem i konfirmasjonen hans.

Tidligere i uken hadde BT spådd at bergenser nummer 250 000 ville være av en annen nasjonalitet, faktisk fra et annet land (vi har Bergensere, og har vi nordmenn). De tok feil denne gangen. Men i teorien hadde de rett. Uten innvandrerne hadde vi ikke vært 250 000 Bergensere.

Så, i anledning denne store begivenheten, ble det hengt opp en stor...plakat? teppe?-lignende kreasjon på rådhuset i dag. Vi vet alle at rådhuset trenger all den dekorasjonen vi kan påkoste oss.

I avisen så kreasjonen veldig smart/morsom/pen/kul osv. ut. I dag troppet jeg opp for å ta dette i nærmere øyensyn. Førsteinntrykket var labert. Alt jeg kunne se var små grå punktum over hele den grå bygningen. På nært hold likte jeg virkelig alle de små søte hodene, men de er jo sinnsykt små! Bare se på bildene jeg tok:
img0426

img0427
Masse grå punktum =/



Etter at skuffelsen hadde dempet seg, innså jeg hvor mange Bergensere vi faktisk er. Hodene måtte være så små for å få plass på veggen. Jeg lurte på hvordan mitt hode så ut, det var jo der oppe. I alle fall noe som skulle symbolisere mitt hode. Egentlig synes jeg at kreasjonen burde være der hele året. Helt til vi nådde 500 000 mennesker, da måtte vi ha kjøpt en ny kreasjon og hatt på en annen vegg i tillegg.

Bergen er en liten by. Jeg kan ikke si noe annet. En kvart million mennesker er virkelig ikke mye. Men, alle byer må begynne et sted.
Jeg oppfordrer alle til å gi sine bidrag til byens innbyggertall!
Hva synes dere andre bergensere om "kreasjonen"??

Om meg

Mitt profilbilde

Nick: Beate

Fra: Bergen

Kjønn: Jente

Født: 1992

Mer...